Tekstgjennomgåelse for: 5. april 2026 -
Søndagens tekster: Salme 118,14–24; 1 Kor 15,1–11; Luk 24,1–9
Dette prekenverkstedet ble først publisert i 2017
Lukas er historikeren i Det nye testamente
Da han skulle skrive Apostlenes gjerninger, fulgte han det samme prinsippet: Han ville dokumentere at Jesus virkelig hadde stått opp. «Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til» (Apg 1,2–4). Flere ganger viser Lukas til at Jesus spiste sammen med disiplene etter oppstandelsen (Luk 24,41–43; Apg 10,41). Disse måltidene hørte med til overleveringen. Lukas undersøkte nøye troverdigheten av dette (Luk 1,3). Han kontrollerte opplysningene med dem som fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet, især de tolv apostlene.
Beretningene om det som skjedde selve påskedagen gjennomgikk samme ‘kontroll’. Kvinnene ble riktig nok først møtt med skepsis, forteller han. Han har ingen interesse av å underslå det. Men deres vitnesbyrd stemte. Peter sjekket det opp. Og da Lukas’ medarbeider Paulus senere fortalte om 500 som hadde sett den oppstandne Jesus (1 Kor 15,6), nikket han. Han kjente helt sikkert mange av dem. Han hadde spurt dem nøye ut.
Jesus hadde lovt apostlene Den hellige Ånds hjelp til å sikre at det de fortalte var riktig gjengitt og forstått (Joh 14,26). Men det forringer ikke Lukas’ granskerarbeid.
Påskedagens to engler
Påskedagens to engler brukte et underlig uttrykk om Jesus. De kalte ham «Den levende». Han hadde dødd. Det visste kvinnene. «Korsfestet, død og begravet» – det var refrenget deres i disse sorgens dager. Men nå? «Den levende»? Englene sa forresten mer. De gjenga det Jesus selv hadde sagt flere ganger. Nå husket kvinnene Jesu ord. Jesushadde selv brukt uttrykket «tredje dagen … oppstå» (Matt 16,21; 17,23; 20,19). De gangene Jesus hadde forutsagt dette, ‘gikk det ikke inn’ – verken hos dem eller hos demsom sto Jesus aller nærmest, de tolv (Luk 18,34).
Men nå … nå begynner den epokegjørende begivenheten ‘å gå inn’ – smått om senn, både hos kvinnene, hos Peter … og senere på dagen, hos de andre disiplene. Den tomme graven og møtet med den oppstandne etterlot ingen tvil. De husket Jesu egne ord om fornedrelse og opphøyelse. Det dreide seg om en seier over døden.
Vi som leser evangelienes framstilling av påskedagen nå i ettertid, vi vet om den store sammenhengen. Men vi har lært den av de skriftene som apostlene og deres disipler fikk skrevet ned – Det nye testamente. Jesu død på korset var en soningsdød. Det hadde Jesus selv sagt (Matt 20,43; 26,26). Han døde for våre synder (1 Kor 15,3). Syndens lønn var døden. Men når synden var sonet, kunne ikke døden «holde på ham» (Apg 2,24).
Påskedagens synsvinkel
Alle de nytestamentlige vitnene skildret Jesushistorien fra den synsvinkelen de fikk påskedagen. Det ble full seier etter et tilsynelatende Jesus ble – nettopp påskedag – godtgjort å være Guds veldige sønn (Rom 1,3). Derfor var det sånn en jubel i den kristne menigheten. De visste de var på seierherrens side. De samlet seg på den første dagen i uken, dagen da Jesus oppsto. De leste, hørte forkynnelse, lovsang Jesus som Herre og ba til Gud. Når de leste Jes 53 om ham som bar våre misgjerninger, som ble straffet, ja, knust av Gud selv for våre synders skyld – så visste de: Denne lidende tjeneren er den Jesus vi tror på. Og han oppsto fra de døde. Jesaja hadde også profetert om det i den samme «sangen om den lidende tjeneren»: «Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy» (Jes 52,13).
Dagen da døden døde
Det er sagt at påskedagen er dagen da døden døde. For denne dagen sa Gud selv et ja. Et rungende ja til Jesu forsoningsverk: «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn» (Fil 2,7-9).
Nå kan dødelige mennesker gå døden i møte i troen på ham som er oppstandelsen og livet. Det er lys over graven. Jesus omtalte oss slik: «Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø» (Joh 11,25–26). Dette gjelder alle oss som tror på ham. Si det til deg selv denne påskedagen: «Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!»
Salmeforslag
- Han er oppstanden, store bud
- Som den gyldne sol frembryter
