Søndagens tekster: Salme 1,1-6; 1 Tim 3,16; Matt 2,13-15

Evangelieteksten

Det er ikke hvert år vi feirer Romjulssøndag og leser tekstene for denne dagen, men i år ligger det godt til rette for det. Vi er i etterkant av selve fødselsfortellingen, og blir minnet om at Jesus allerede som lite barn var et «tegn som ble motsagt» og hatet og fryktet av mange i Israel og det romerske riket. På grunn av kong Herodes’ forfølgelse måtte han flykte til Egypt med sine foreldre. Det kan være et interessant poeng i vår tid at Jesus opplevde å være flyktning.

Hos Matteus blir flukten til Egypt og returen derfra en påminnelse om at Jesusbarnet oppfylte en gammeltestamentlig profeti. Matteus er i hele sitt evangelieskrift opptatt av å vise at Jesus var Messias, den sanne oppfyllelsen av løftene i GT. Her i kapittel 2 tales det om oppfyllelse både i vers 5-6, vers 17-18 og vers 23 i tillegg til vers 13. Det same gjelder i kapittel 1, der Jesu fødsel presenteres som oppfyllelsen av løftet om Immanuel som skulle komme. Slik er noen hendelser i Jesu liv direkte og klare oppfyllelser av gammeltestamentlige løfter, mens vår tekst presenterer en såkalt typologi, der Israelsfolkets utgang av Egypt til det lovede landet blir en type på det som skjedde med Jesus. Både Jesus og Israelsfolket kan i Skriften kalles «Guds sønn». Sml. Hos 11,1.

Elles merker vi i evangelieteksten og hos Matteus generelt en stor opptatthet av drømmer som middel for kommunikasjon mellom Gud og mennesker. Josef ble varslet av Herrens engel i en drøm og advart mot Herodes’ onde planer. Noe av det samme skjedde med vismennene etter at de hadde tilbedt Jesusbarnet og båret fram sine gaver, sml. vers 12.

Leseteksten fra Salme 1

Salme 1 er en hyllest til Herrens lov og bibelordet. Det virker liv og frelse og god frukt hos den som lever i det og har sin lyst der. I første omgang er det nok Mosebøkene det vises til med Herrens lov, men det blir ikke galt å anvende hyllesten på hele Det gamle testamentet og ved analogi på alt Guds ord i Bibelen. Respekten for bibelordet fant vi også i teksten fra Matteusevangeliet.

Salme 1 er en visdomssalme med et rikt og undervisende innhold. Jeg går ikke nærmere inn på innholdsmomentene, men vil si noe om de bibelske salmenes poesi med eksempler fra denne salmen.

Det følgende er et noe forkortet sitat fra «Bibelen ressurs: Den store norske studiebibelen» utgitt av forlaget Norsk Bibel (side 819):

«For å forstå hvor uttrykksfulle Salmene er, er det nyttig å kjenne til mønsteret i hebraisk poesi. Mangel på forutsigbar rytme og rim har gjort mange usikre på om det er poesi vi har for oss. Selv om hebraisk poesi har noe rytme, gjør den først og fremst bruk av gjentakelse og rekapitulasjon. En verselinje følges av en annen som uttrykker det samme på en litt annen måte. (…) Den første linjen sier noe som den andre linjen skjerper eller forsterker.

En salmist kunne bruke dette mønsteret på en rekke måter. For det første kunne salmisten anvende synonym parallellisme for å si det samme på to måter. Et eksempel:
Han har sin lyst i Herrens lov
Og grunner på hans lov dag og natt. (1:2)

For det andre kunne salmisten stille to elementer overfor hverandre. Denne typen parallellisme kalles antitetisk parallellisme og inneholder som regel ordet ‘men’. Et eksempel:
For Herren kjenner de rettferdiges vei,
Men de ugudeliges vei fører til undergang. (1:6)

For det tredje kunne salmisten utvikle temaet fra første linje i andre linje. Det kalles for syntetisk parallellisme. Et eksempel:
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd
Og ikke står på synderes vei
Og ikke sitter i spotteres sete. (1:1)

(…) Endelig brukte salmistene emblematisk parallellisme. Her inneholder første linje et bilde, mens de følgende linjene forklarer bildet ved å utvide det eller forklare det. I følgende eksempel forklarer versets parallelle linjer betydningen av bildet ‘lik et tre’:
Han skal være lik et tre
Plantet ved rennende bekker.
Det gir sin frukt i sin tid,
Og dets blad visner ikke.
Alt det han gjør, skal han ha lykke til. (1:3)»

Epistelteksten

Paulus siterer i 1 Tim 3,16 det som trolig er en urkirkelig salme eller hymne, slik at vi også her har et stykke bibelsk poesi om det som er sentrum i gudsfryktens hemmelighet eller mysterium, nemlig Jesus Kristus. Det er han som lovsynges her. Det første ordet i selve presentasjonen av mysteriet kan være vanskelig å tyde i håndskriftene. Noen leser det theos(=Gud), mens andre leser det hos (=han som). Norsk Bibel velger det første, mens Bibelselskapet leser relativpronomenet. I begge tilfeller er det «høy kristologi», men aller klarest hvis man leser theos. Da blir dette verset et tydelig vitnesbyrd om Kristi guddom.

Han blir skildret i poetiske og innholdsmettede vendinger, og det kan godt tenkes at vi også her finner utstrakt bruk av parallellismer. Noen tolker de seks linjene kronologisk, men særlig linje 2 og 3 volder da litt møye. Andre leser dem som to parallelle fremstillinger med tre linjer hver, men de fleste fortolkere ser tre parallelle par av det jordiske og det himmelske. I alle fall er det en mektig skildring av Jesu Kristi inkarnasjon, liv og himmelfart. Men korsdøden synes ikke å være med. Derfor er det mange som ser verset som et utdrag eller en del av en lengre hymne.