Prekentekst: Luk 4,16–22a
Lesetekst I: Jes 61,1–3
Lesetekst II: Åp 5,1–5

Bakteppe

Jesus var jøde. Han levde som jøde fra han var liten gutt. Han var fortrolig med synagogen. Folket i synagogen i Nasaret kjente til ham.

Nå var han blitt døpt til den frelsergjerningen han var kommet for å utføre. Døperen Johannes hadde døpt ham, Guds røst hadde utpekt ham som Messias, og Ånden hadde kommet over ham. Dette leser vi mest fyldig om i Matt 3,13–17.

Han hadde også seiret over Satan i ørkenen. Nå var tiden inne. Han skulle tre fram for folket og gikk til synagogen på hjemstedet.

Jesus – oppfylleren

Han reiste seg for å lese og fant fram den Jesaja-profetien som er denne søndagens lesetekst I – en profeti om den kommende Messias. Han skulle være salvet av Gud og utføre en frigjørende gjerning overfor dem som har behov for nåde, og som på ulike måter var bundet. Det lå et sterkt håp over slike Messias-tekster.

De to første linjene han leste, skildret det som nettopp hadde skjedd med ham selv (v. 18)! Etter lesningen var det en åndeløs stillhet. Så kom det som tilhørerne måtte tolke slik: Denne teksten er oppfylt – her og nå – ved ham! Han står her, han som omhandles i det han leste.

Forholdet GT / NT

Linken mellom GT og NT er dermed et særtrekk ved vår prekentekst. For Jesus og apostlene var Det gamle testamente Skriften, Guds ord. Det ble riktignok skrevet i ‘den gamle pakt’, som forstadium til ‘den nye pakt’ som kom med Jesus. Men hovedpersonen i GTs framtidsvyer er Jesus Messias. Og GT skal leses av oss i den kristne menighet, til lærdom, trøst, tålmodighet og formaning (Rom 15,4; 1Kor 10,11).

Et nådeår

Merk beskrivelsen av den tidsepoken Jesus kommer med: Et nådens år (v. 19). Dette forklarer hvorfor han kunne ta seg av syndere, jf. Luk 15. Det var et kjennetegn på Jesus. Ja, folk beskrev forkynnelsen hans som «nåde-ord fra hans munn» (v. 22). Jesu navn betyr Herren er frelse. Og frelsen det dreide seg om, var frelsen fra syndens skyld og makt. «Han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21). Nå proklamerer han dette – på grunnlag av GT-profetien.

«Han roper ut et nådens år, vår nød med ham en ende får. Derfor, av lengselsfulles tall, en takkesang ham møte skal.»

Frigjøreren

Skildringen av ham som Messias, vitner om at han også er den store frigjøreren (v.18). Han gir frihet til undertrykte, helse til syke, håp for nødlidende – som tegn på det som han fullkomment skal gjøre på den ytterste dagen.

Samtidig er dette et signal om holdninger som skal prege oss som tror på ham: Omsorg for fattige, undertrykte og nødlidende. Men først på den siste dagen skal han virkeliggjøre profetien fullt ut. Da skal den store undertrykkeren, djevelen, og hele hans hær skal «kastes ut» ved hans korsdød (Joh 12,31). Og kjempende og forfulgte kristne skal da oppleve at tårene tørkes bort fra våre øyne (Åp 21,5)

Adventstid

Advent betyr «komme». Ordet sikter primært til at han en gang skal komme igjen. Også teksten fra Åpenbaringsboken beskriver Jesus som Messias – han som har kontrollen over endetidens begivenheter.  Der skildres han ved sterke uttrykk – også de fra gammeltestamentlige profetier. Jesus er «løven av Juda, Davids rotskudd». Han er altså den frelseskongen av Davids slekt som skulle komme for alle folkeslag.