Tekstgjennomgåelse for: 1. september 2024 - 

15. søndag i treenighetstiden

Prekentekst: Luk 10,38-42
Lesetekst I: 2 Mos 19,1-6
Lesetekst II: Fil 4,10-14

Dagens prekentekst stiller oss på valg mellom Martas distraherte tjeneste og Marias lydhørhet for Guds ord. Prioriterer vi rett i kristenlivet?

Treenighetstiden/pinsetid

Vi befinner oss nå i treenighetstiden, som tidligere ble kalt søndagene etter pinse. Vi er i den «festløse» delen av kirkeåret som strekker seg nettopp fra pinse til adventstiden. Vi er dermed i en roligere del av kirkeåret som senker tempoet og som fokuserer på den treenige Guds gjerning i verden. Dette er kirkens tid (etter pinsens utøsing av Den hellige ånd) hvor vi får lære hvordan vi skal leve som disipler av Jesus i vår verden og tid. Dagens tekst sier oss noe om prioriteringene våre i disippellivet: høre Guds ord før gjøre Guds bud.

Om situasjonen

Disiplene og Jesus kommer til en landsby der søskenparet Marta og Maria bor, Betania, like ved Jerusalem (Joh 11,1.18). Selv om vi etterpå bare hører om de tre, Marta, Maria og Jesus, viser vers 38 oss at hele disippelflokken nok er til stede («de dro …»). Til forsvar for Martas reaksjon kan det nevnes at det ikke bare er et lite måltid som skal serveres. Dessuten tok det nok lengre tid å lage mat i disse dagene enn i vår tid. I samtiden er det også overraskende å beskrive en kvinne sittende ved en rabbis føtter. Å sitte ved noens føtter er uttrykket som brukes om å «gå i lære» hos en rabbi (se Apg 22,3). Det var i samtidens rabbinske litteratur en skepsis mot at kvinner kunne være disipler. Tidligere i Luk 8,3 har vi fått høre om kvinner som støttet/tjente (διακονέω, diakonevo) Jesus og disiplene med det de eide. Nå er det Marta som er travelt opptatt med å stelle i stand/tjene (διακονία, diakonia). Hva er da problemet med Martas tjeneste? Uttrykket som beskriver Martas tjeneste, «travelt opptatt», springer ut av et gresk ord som også godt kan oversettes med «distrahert» (se mange engelske bibler). Kanskje gir det en litt annen klang til situasjonen?

Disippellivet: Tjene, lytte og be

Fortellingen om Jesus hos Marta og Maria rammes inn av to andre tekster som sammen alle tre lærer oss noe om hva disippellivet består i: tjeneste, lytte til Guds ord og bønn. Jesus har akkurat blitt konfrontert av en lovkyndig som vil sette ham på prøve og Jesus forteller lignelsen om den barmhjertige samaritan som respons (Luk 10,25-37). Vi skal elske vår neste som oss selv, slik den barmhjertige samaritan gjør: «Gå du og gjør som han.» (Luk 10,37). Etter teksten vår finner vi Jesu undervisning om bønn, der han også lærer disiplene å be Vår far (Luk 11,1-13). Lest sammen viser alle disse tekstene oss tre sentrale aspekter ved disippellivet: tjeneste for nesten, lytte til Guds ord og be til Gud.

Høre før gjøre

Likevel viser fortellingen oss en prioritering og rekkefølge mellom tjenesten og lyttingen. For det første bør det nok sies noe om at det ikke er tjeneste i og for seg som er problemet i fortellingen. Det er den distraherte, uroende, strevende og jeg-fokuserte tjenesten som er problemet. Vi skal slippe å bekymre oss og streve i tjenesten (Matt 6,25-34). Legg også merke til hvor selvfokusert Marta er («meg», «meg»). Det er ett som er nødvendig og som krever fokus først: høre Guds ord. Deretter følger tjenesten.

Den samme rekkefølge finner vi leseteksten fra Det gamle testamentet. Når Gud åpenbarer seg på Sinai og inngår sin pakt med Israelsfolket etter utgangen av Egypt, er det nettopp denne frelseshandlingen han minner om (2 Mos 19,4), deretter følger kunngjøringen av Guds vilje. «Dersom dere nå virkelig vil høre min røst» (19,5) kan fungere som overskrift over både denne teksten og evangelieteksten. Den samme rekkefølge møter vi når De ti bud introduseres (2 Mos 20,2f): først evangeliet («Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset», vers 2) så følger loven («Du skal ikke …», vers 3ff). Vi kalles først inn til Jesu føtter før vi sendes ut til tjeneste for nesten.

Gjestfrihet

Teksten lærer oss også noe om gjestfrihet. Kontrasten blir stor når vi leser teksten i kontekst av hvordan Jesus blir tatt imot på ulike måter før teksten vår. Etter Jesus vender ansiktet mot Jerusalem (9,51), som innleder den lukanske reiseberetning (9,51-18,14), møter han først samaritanene som avviser ham. Det samme fiendskapet møter vi hos den lovkyndige (10,25) som vil sette Jesus på prøve. Marta og Maria blir slik den rake motsetning til disse, ved å ta imot Jesus som den store læreren og profeten han er. Vi lærer at hvis en profet er på besøk er den rette måte å vise gjestfrihet på, ikke matlaging, men å lytte til Guds ord. Gjestfrihet består i å ta imot gjesten på dens premisser og ikke med jeg-fokus og distraksjon.