Tekstgjennomgåelse for: 14. januar 2024 - 

2. søndag i åpenbaringstiden

Prekentekst: Mark 3,1-11
Lesetekst I:  2 Mos 1,22-2,10
Lesetekst II: Ef 1,7-12

Rydd Herrens vei

Å lese Jesusfortellingen uavhengig av Det gamle testamente er umulig. Den Kristus som Det nye testamente forteller om, er den samme som Messias i Det gamle. Det som ifølge juleevangeliet hos Lukas skjedde julenatt, er det samme som det jødene fortsatt venter skal skje, nemlig at Messias skal komme.

Åpenbaringstidens tekster kaster på forskjellig vis lys over han som kom, hvem han var og hva hans oppdrag besto i. Alle de tre tekstrekkene for 2. søndag i åpenbaringstiden handler om det som skjedde da Jesus kom til døperen Johannes ved Jordan.

Johannes skulle rydde veien, slik profeten Jesaja hadde forutsagt ved innledningen til trøsteboken (Jes 40,3): «Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud!».

Nå skjer det. Som profetene i den gamle pakt formante Israelsfolket til omvendelse og å være forberedt til Herrens komme, slik formaner døperen sin samtid til å være beredt. Her kommer han som profetene har snakket om! Johannes er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Jesus stiller i «en egen divisjon». Der jeg døper med vann, der døper han med Den hellige ånd, legger Johannes til. Ånden er selve symbolet på den nye tiden, når Gud skal skape noe helt nytt. «Når Herrens dag kommer, den store og strålende, da skal frelse være tilgjengelig for alle som påkaller hans navn,» hadde profeten Joel sagt. (Joel 2,31f /3,4f)

Jesus gis oppdrag og myndighet

Så står Jesus der en dag, – der døperen forkynte og døpte ved Jordans bredd. De tre synoptiske evangeliene forteller at Jesus ble døpt av Johannes, mens Johannes-evangeliet sier at døperen bare peker på Jesus og sier at han er Guds lam som bærer verdens synd. To ganger gjentas disse ordene. Johannes nevner ikke at Jesus blir døpt. Alle fire evangeliene forteller derimot at Jesus ved denne anledning utpekes som Guds Sønn og at tilhørerne oppfordres til å følge Jesus.

Noen har sagt at disse tekstene forteller at Gud ved denne anledning adopterer Jesus til sin sønn. Synspunktet kalles «adoptianisme» i dogmehistorien og er klart avvist av kirken som vranglære. Jesus ble ikke Guds sønn ved dåpen, men han blir presentert som Guds sønn for folket. Han var Guds sønn fra evighet, slår kirkelæren fast. Der Matteus-evangeliet omtaler Jesus som Gud sønn i tredjeperson, altså mest for tilhørernes skyld, der lar Markus og Lukas ordene være rettet direkte til Jesus: «Du er min sønn». Gud stadfester Jesu myndighet og oppdrag.

At «Jesu dåp» er viktig, understrekes av at Faderen og Ånden også er til stede. Dette er et av få ord i bibelen som uttrykkelig nevner treenigheten. (Jfr. f.eks. 2 Kor 13,13.)

Hva skjer så i Jesu dåp? Han som er uten synd, trenger ikke syndenes forlatelse.  Likevel ber han Johannes om å bli døpt, – for «dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet». Matt 3,15.

For mange år siden var jeg leder på gutteleir. Her så vi en film som fremstilte Jesusfortellingen svært tett på teksten i Matteus-evangeliet. Da vi hadde sett episoden der Jesus blir døpt etter først å ha bedt døperen uttrykkelig om å gjøre det, spurte vi guttene hvorfor det var så viktig for Jesus å bli døpt. «Det så dere vel», sa en tolvåring. «Dere så vel at etter at alle menneskene hadde gått ut i vannet og var blitt døpt, da var elva brun av synd og skitt. Når Jesus som sistemann i dåpskøen gikk opp av vannet, da var vannet helt rent!» Jesus hadde tatt de andres synd på seg og nå bar han den bort. I filmen var det vel rett og slett elvevannet som hadde rent seg klart etter at alle var gått på land. Gjennom en slik tolkning holdes dåpsfortellingen hos synoptikerne sammen med Johannes-evangeliets tale om Guds lam som bærer verdens synd.

Jesu dåp er viktig. Han ønsket det skulle foregå slik for vår skyld. Møtet mellom døperen Johannes og Jesus ble både en bekreftelse på at Jesus virkelig er Guds sønn, og at han innvies til oppdraget, «å bære verdens synd bort».

Etter at de ulike evangeliene har fortalt om Jesu fødsel og barndom, danner teksten om døperen Johannes, veirydderen, en overgang til vår tekst. Her innvies Jesus til tjeneste før evangelistene fortsetter sin fortelling om Jesu liv og virke. På 2. søndag i åpenbaringstiden avdekkes (åpenbares) hvem Jesus er og hva hans misjon besto i.