Prekentekst: Matt 8,14-17
Lesetekst I: Jes 53,1-5
Lesetekst II: Hebr 2,10-18

Jesu by Kapernaum – Jesus som hybelboer?

I søndagens tekst befinner vi oss i Kapernaum, byen på nordvestbredden av Gennesaretsjøen med anslagsvis 600-1500 innbyggere. Jesus har trolig allerede ved begynnelsen av sin offentlige virksomhet ‘meldt flytting’ fra Nasaret til Kapernaum, jf. Matt 4,13:«Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum». Byen ble Jesu «egen by» (Matt 9,1) og base for hans virksomhet i Galilea. Jesus knyttes noen ganger i evangeliene til et bestemt hus i Kapernaum (Matt 9,28; 13,1.36; Mark 9,33), og det sies at han var «hjemme» der (Mark 2,1). Om Jesus hadde sitt eget hus eller om han var leieboer, vet vi ikke noe om. Var han leieboer, bodde han kanskje (på hybel?) i huset til brødrene Simon Peter og Andreas (jf. Mark 1,29) i de årene han virket med utgangspunkt i Kapernaum. I så fall må han ha vært godt kjent med Peters svigermor som Peter hadde boende i samme hus.

Peters hus i Kapernaum

Arkeologer mener å ha lokalisert huset der Peter og Andreas bodde sammen med familiene sine. Huset var kanskje opprinnelig huset til Peters svigermor. Det fremgår av formuleringen i Mark 1,29 («Og straks de var kommet ut av synagogen, kom de inn i Simon og Andreas’ hus») at huset lå like i nærheten av synagoge. Funnstedet ligger omkring 30 meter sør for synagogen. Den åttekantede kirken som vises frem der i dag, er en rekonstruksjon av en kirke som dateres til midten av det femte århundre. Under denne kirken er det funnet rester av et oppholdsrom. Funn av mynter og potteskår sannsynliggjør at dette rommet er fra det første århundre. Det kan da være en utvidet del av Peters hus. Størrelsen 7 x 6,5 meter kan tyde på at det ble brukt som forsamlingslokale, trolig for en jødekristen huskirke.

Peters familieliv

Vi vet lite om disiplenes familieforhold. Men søndagens prekentekst gir oss et lite glimt inn i Simon Peters familieliv Hans svigermor omtales, Peter var altså gift. Det sies det ellers ikke noe om i evangeliene. Men Paulus bekrefter i 1 Kor 9,5 at Peter har hatt en kone, som var med på noen av reisene hans. Kan hun ha vært en av kvinnene som vandret sammen med Jesus og disiplene under Jesu jordeliv (jf. Luk 8,1-3; 23,49)? Når Peter ved en anledning sier at han hadde «forlatt alt» for å følge Jesus (Mark 10,38), var nok det et noe overdrevet utsagn, han hadde ikke solgt huset sitt i Kapernaum og ikke brutt forbindelsen med familien. Flere av Jesu disipler kan ha vært gift da Jesus kalte dem til etterfølgelse, men det innebar ikke at de skulle bryte alle familiebånd. Men det kunne innebære savn og mye fravær fra familien.

Ordets Messias – Gjerningenes Messias

Matteus har i kapitlene 8 og 9 samlet ni fortellinger om Jesu underfulle velgjerninger. Denne omfattende presentasjonen av Jesu undere er ordnet i tre grupper med tre underfortellinger i hver. Fortellingen om Jesus som helbreder Peters svigermor og andre syke, er den tredje i første gruppe. Det er neppe tilfeldig at evangelisten har plassert underfortellingene i kap. 8 og 9 umiddelbart etter avslutningen av Bergprekenen i 7,28-29. Der kommenterer evangelisten tilhørernes reaksjon på Jesu undervisning: De var slått av undring over den myndighet (gr. eksusia) Jesus talte til dem med. Nå, i kap. 8-9, vil Matteus med en rekke underfortellinger vise at Jesus også i sine gjerninger opptrer med myndighet og (full)makt: Makt til å helbrede all sykdom og plager og makt til å drive ut urene og onde ånder. Ordets Messias er også gjerningens Messias, jf. Emmaus-vandrernes karakteristikk av Jesus: Han var «mektig i ord og gjerning», Luk 24,19.

Jesu mektige gjerninger

I de synoptiske evangeliene betegnes Jesu undergjerninger som ‘mektige gjerninger’, jf. Matt 11,20, 13,54.58. Jesus ble fra begynnelsen av sitt virke husket for disse sine mektige gjerninger. I byer og landsbyer var dette det store samtaleemnet. «Og slike mektige gjerninger han gjør!» (Mark 6,2). Og ‘ryktet om Jesus som ofte spredte seg vidt utover, jf. Mark 1,28: «overalt i hele Galilea-området» og Matt 4,24: «over hele Syria», var alltid ryktet om Jesu kraftfulle gjerninger.

Jesu autoritet som langt overgikk alle andres, og som kom til uttrykk dels i hans forkynnelse, dels i hans helbredelser og demonutdrivelser, står stadig til debatt i Jesu virke, jf. Matt 9,6.8; 12,22-32.38-42; 16,1-4; 21,23-27. Svaret på hvem som står bak Jesu myndige ord og kraftfulle gjerninger, og på «hvilken fullmakt» han opptrer med (Matt 21,23), er ifølge evangeliene en viktig del av svaret på Jesu identitet, hvem Jesus er. Som undergjører handler Jesus i Åndens kraft, «ved Guds Ånd», Matt 12,28. Og Åndens nærvær innebærer at Guds rike er i ferd med å komme: «Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere». Guds rike er nærværende i Jesu person og verk, dets krefter er virksomme i ham.

I Apg 10,38 tolkes Jesu mektige gjerninger med disse ordene av Peter: «Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham».

Jesu guddommelige autoritet

Ifølge Markus (1,23-28) og Lukas (4,33-37) opptrådte Jesus som demonutdriver umiddelbart før han forlot synagogen i Kapernaum og gikk hjem til Peter. Han drev ut en ond og uren ånd av en mann i synagogen. Folk som så dette, ble forferdet, men de måtte konstatere at det er med «med makt og myndighet» Jesus «befaler de urene åndene, og de farer ut.» (Luk 4,36). Det er en guddomsmakt som kommer til syne i autoriteten Jesus utøver når han gjør sine mektige gjerninger. Det er med denne guddommelige autoritet han også helbreder Peters svigermor.

En liten hverdagshistorie

Fortellingen om Jesus som helbreder Peters svigermor er svært kortfattet (to vers), enda kortere enn parallellene i Markus- og Lukasevangeliet. Den er enkel og stillferdig, uten dramatikk, en hverdagshistorie i Peters hjem: «Jesus opptrer nærmest i rollen som ‘huslege’ i en engere krets» (Olav Skjevesland). Jesus har omsorg for sine venner disiplene og deres familier. Jesus har omsorg for enkeltmennesker, han bryr seg om deres store og små hverdagsutfordringer Markus nevner at det var disiplene som fortalte Jesus at Peters svigermor lå til sengs med feber (Mark 1,30, Lukas skriver «høy feber», 4,38, kanskje livstruende). De viste med dette tiltro til at Jesus har makt til å helbrede.

Matteus nevner ikke noe om et helbredende ord av Jesus, til forskjell fra notisen i samleberetningen (8,16) der det heter at Jesus drev ut onde ånder «med et ord». Jesus bare rørte omsorgsfullt og stillferdig ved kvinnens hånd, og feberen slapp henne. At hun straks hun var stått opp, stelte for Jesus, og også for disiplene hans (Mark 1,32), viser at helbredelsen skjedde raskt, og at hun var blitt helt frisk. Men det uttrykker også at hun gjør det som forventes av en som er blitt hjulpet av Jesus. Slik er hennes reaksjon forbilledlig. Den angir et grunntema i evangeliene: Som Jesus tjener mennesker, skal mennesker også tjene ham og andre, jf. Matt 20,20-28. Når Jesus gir en gave, ligger det en oppgave og venter. Det greske verbet i grunnteksten (diakoneå) som er oversatt med ‘stelle for’, har for øvrig samme stamme som ordet ‘diakoni’ og kan også oversettes med ‘tjene’.

Oppfyllelsessitatet

Det siste verset i prekenteksten (8,17) er et av Matteusevangeliets mange oppfyllelsessitater. Det er sitater fra Det gamle testamente der evangelisten gjør uttrykkelig oppmerksom på at et skriftord fra GT går i oppfyllelse. Disse sitatene kalles også for refleksjonssitater, det vil si at evangelisten reflekterer over hvordan en begivenhet i Jesu liv oppfyller et løfte som er gitt i GT, går i oppfyllelse. Sitatet i 8,17 er kanskje ment som en avslutning på alle de tre underfortellingene i 8,1-17, ikke bare på den siste. Det at Jesus helbreder syke og driver ut onde ånder ved sitt myndige ord, ser Matteus som en bokstavelig oppfyllelse av ord i den siste av de fire sangene om Herrens lidende tjener, ordene i Jes 53,4 om at plager og sykdom skal tas bort fra Guds folk. Jesus er Israels lege, jf. 2 Mos 15,26. Hans helbredelser «er en del av Guds frelsesplan for sitt folk» (Hans Kvalbein).

Jesu myndighet til å gjøre kraftgjerninger – den gang og i dag

«Jesus från Nasaret går här fram än som i gången tid, löser ur vanmakt, ur synd och skam, ger oss sin kraft och frid: Himmelriket är nära» (NoS 99)