Prekentekst: Luk 7,36-50
Lesetekst I: 1 Mos 3,8-15
Lesetekst II: Rom 5,17-19

Dagens tekster

Teksten fra 1 Mos 3 minner oss om mennesket som viker bort fra Gud, der Adam (‘Menneske’) og Eva (‘Liv’) skjuler seg for Gud i skam, og hver av dem peker på en annen for å unnvike sitt ansvar. Fra begynnelsen av er menneskeslekten avbøyd. Romerbrevs-teksten forkynner at Adams motstykke, Jesus Kristus, reiser opp den falne menneskeslekt, og formidler frifinnelse og nytt liv. Lukas-teksten viser dette i fortellingens form: En kvinne bøyd av nederlag og skam får ta imot frifinnelse, tilgivelse og et fornyet liv.

Salving av Jesus, nardus og balsam

I Fast Grunn 2/2022 skrev jeg om evangelienes fire beretninger om salving av Jesus, om nardus og balsam. Dette kan være greit for predikanten å ha som bakgrunnsstoff – og så kan det jo hende at en tilhører spør om sammenhengen mellom disse beretningene. Et kort
sammendrag her:

Markus (senere kopiert av Matteus) og Johannes forteller at en kvinne salvet ham i Betania dagen før hans inntog i Jerusalem, hun stilte med en alabastkrukke med kostbar nardussalve. Det er bare Johannes som forteller at Martas Catering var leid inn til selskapet, og at det var hennes søster Maria som salvet Mesteren. Ifølge Markus salver kvinnen hodet til
Jesus, hos Johannes salver Maria hans føtter og tørker dem med sitt utslåtte hår.

Lukas avviker fra de tre andre. Salvingen skjer langt tidligere i Jesu gjerning. Byen er ikke navngitt, men vi er i fariseeren Simons hus (for Markus og Matteus var selskapet hos Simon den spedalske i Betania). Med de to andre taler Lukas om en alabastkrukke med fin salve, men nevner ikke nardus. Hun som kommer med krukken, er en kvinne kjent for et løsaktig liv. Hun øser tårene over Jesu føtter, tørker føttene med sitt utslåtte hår, og salver deretter føttene hans.

Ble Jesus salvet én eller to ganger? Er det samme fortelling som er tatt vare på i tre ulike miljøer, før de ble skrevet ned av Markus, Lukas og Johannes, med noen småforskjeller? Eller har Lukas også her sin egen kilde som forteller noe de andre ikke får med, at Jesus visselig ble salvet også ved en tidligere anledning? Lukas sin versjon er mektig illustrert av
Rubens’ maleri av synderinnen i Simons hus.

Tåreflaske og utslått hår

Lukas skriver at hun “øste tårene utover føttene hans.” Verbet tyder på mer enn grining. Jeg tror hun tømte sine tåre-flasker. I oldtiden kunne man ta vare på tårene i små flasker av glass – det var en del av sorgarbeidet. Salmisten kunne rope ut: “Mine tårer har du samlet i din
flaske” (Sal 56,9). Det er sorgen over et mislykket liv som øses ut over Jesus. Slik som de andre kritiserte Maria for sløsing, ser gjestene her på kvinnen med kritiske blikk, men hun honoreres av Jesus: “Hennes mange synder er tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet.”

Som i Johannes sin beretning om Maria er det Jesus sine føtter som blir salvet, og kvinnen tørker dem med sitt utslåtte hår. Utslått hår skulle ikke avsløres for menn utenfor familien. Offentlig gikk jødiske kvinner med skaut eller hårtopp. Ved et festmåltid blant fariseiske menn opptrer hun skandaløst og uanstendig. Og hun var allerede kjent i landsbyen for et
løsaktig liv.

Fariseernes nattverdlag og profeten fra Nasaret

For en del år siden la jeg merke til et oppslag utenfor et bedehus i Hardanger, “Nattverdlaget møtes på bedehuset onsdag kl. 19” – det ga et relativt eksklusivt inntrykk, kvelden var neppe åpen for outsiders. Fariseerne hadde slike ‘nattverdlag’, de la vekt på bordfellesskap der alle
menn praktiserte prestenes strikte renhetsforskrifter, selv om de hverken var kohanim (født i presteslekt) eller levitter. Landsbyen løsaktige kvinne krenket deres renhet og fromhet. Om hun kom borti noen av de andre som lå til bords mens hun knelte ved Jesu føtter, var de ikke lenger rene. Da måtte de forlate bordet og sørge for et ‘dåpsbad’ (mikve-bad) for å kunne være med neste gang en av fariseerne innbød brødrene til nattverdlag.

Fariseeren Simon og frendene hans var nysgjerrige på ham som ble kalt ‘profeten Jesus fra Nasaret i Galilea’ (se Matt 6,15; 21,11; 21,46; Mark 6,15; Luk 7,39; 24,19; Joh 6,14; 7,40). Simon hadde tatt sjansen på å invitere ham til nattverdlaget, kanskje han selv ville gjøre seg opp en mening om Jesus virkelig var en profet.

Ja, kvinnen gjør selvsagt Jesus kultisk uren. Ikke rart verten, Simon, tenkte i sitt stille sinn, “om han er en profet, ville han jo vite at kvinnen som rører ved ham, er kjent for et løsaktig liv.” Med lignelsen Jesus forteller til Simon viser Jesus hvorfor han var kjent for å “holde måltid med tollere og syndere.”

Den som vet om sin synd og svikt, vet at hun trenger masse tilgivelse. Når Jesus ikke vender seg bort, men lar henne utføre salvingen og tørke føttene hans ømt og varsomt med håret sitt, forstår hun at Guds profet har øst Guds tilgivelse ut over henne, slik hun hadde øst sine tårer over ham. “Hennes mange synder er tilgitt, derfor viser hun slik stor kjærlighet!” – “Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!” En kvinne som visste om sin svikt og bar på skam, ble reist opp til et nytt liv.

Vi bør hente frem Jesus også som profet. Å gi syndstilgivelse hørte ikke til den fyrstelige messias sin arbeidsbeskrivelse (Davidsønnen). Dét hører til profeten eller den prestelige messias, se f.eks. profettekster som Jes 1,16-20; 40,1-2. Tar vi på alvor evangelietekstene som viser Jesus som profet, er vi også mer i dialog med våre muslimske frender. For tekster om den prestelige messias, se Mine lepper spiller fløyte. Jødiske bønner før Jesus, 84-85, 101-102, og min ferske artikkel, “Hva slags messiaser ventet Israel på? Håp om forløsningsskikkelser i bibelsk og tidlig-jødisk tradisjon,” SEGL 11 (2023), 149-62.

Kostbar balsam-salve fra Jordandalen

Så vil jeg oppsummere hva Fast Grunn-artikkelen sier om ‘fin, kostbar salve’:

Den ‘fine salven’ Lukas skriver om er antagelig balsam fra Jordandalen, der helbredende balsam ble dyrket – ikke minst i Jeriko og Ein Gedi. Denne balsamen var ansett for å være den mest eksklusive som fantes i Middelhavsområdet. Sevje fra stammen til balsambusken (antagelig Commiphora gileadensis) ble tappet ut og prosessert – idag må vi til Somalia for å finne denne arten. Herodes den store nasjonaliserte balsamproduksjonen og intensiverte den, grunnlaget for denne industrien var lagt av makkabeerfyrstene i generasjonene før. Balsameksport ble en viktig inntektskilde for Judea og var med på å legge grunnlaget for Herodes store rikdom og mange byggeprosjekter. Noen århundrer tidligere gråter profeten Jeremia over folket sitt som er herjet, og bryter ut, “Finnes det ikke lenger balsam fra Gilead?” (8,22). Gilead-området grenset til Jordandalen, og det er antagelig samme balsam det er tale om.

Så jordbruksarbeidere fra Jordandalen hadde også en hånd med i salvingen av Jesus. De hadde produsert kostbar balsam-salve. Og kvinnen hadde gått dypt i sine gjemmer for å kjøpe den, hun ville satse alt på profeten fra Nasaret, i håp om å få et tegn på hans og Guds tilgivelse.

Teksten kan illustreres med for eksempel Peter Paul Rubens maleri (1620) av kvinnen i Simons hus.