Tekstgjennomgåelse for: 11. august 2024 -
Prekentekst: Luk 8,1-3
Lesetekst I: Jes 49,13–16
Lesetekst II: 2 Kor 9,1–8
Dette avsnittet finner vi bare hos Lukas – det hører til Lukas’ særstoff, som hverken er å finne hos Markus eller i tale-kilden Q, som både Matteus og Lukas har brukt. Lukas sitt særstoff kan enkelt tilbake-oversettes til hebraisk, noe som tyder på en tidlig skriftlig tradisjon fra Judea (mens Matteus sitt særstoff gjerne kan tilbake-oversettes til aramaisk – så Matteus kan kanskje lokaliseres til Galilea eller Syria).
I forhold til de andre evangelistene tar Lukas i større grad vare på Jesus-ord om de fattige og om Den hellige ånd. Han har også med mer info om kvinnene i Jesu følge. Det er i Luk 8,1–3 vi lærer at det var noen velstående kvinner som sponset Jesus sine prekenferder omkring i Galilea. Det koster litt for kost og losji når predikantens følge kan være både tolv og sytti disipler – og blant de sytti var det både kvinner og menn.
Lukas navngir tre av Jesus sine rike sponsorer: Susanna (som kun er nevnt her), Maria fra Magdala og Johanna fra Sepporis. Alle tre var blitt helbredet eller utfridd av Jesus, og viste sin takknemlighet ved å bruke av sine egne midler for å finansiere prekenturene hans i Galilea, antagelig også turene hans til Jerusalem. Det var slett ikke bare fattige og småfolk i disippelflokken, Nikodemus og Josef fra Arimatea kom også fra samfunnets øvre lag.
Her velger jeg å ta med litt info om Magdala og Sepporis som relevant bakgrunn, to byer som arkeologene har utforsket grundig i de siste tiårene. Kanskje predikanten kan bruke litt tid og energi på akkurat det?
Maria fra Magdala
Senere kirkelig tradisjon identifiserer ofte Maria Magdalena med synderinnen i Simons hus (Luk 7) og med den Maria som salver Jesus før hans død (Mark 14; Joh 12), i kirkekunsten har hun derfor en salvekrukke som kjennetegn. Men Lukas kan fortelle at Maria var en velstående kvinne fra Magdala. Når hennes demoniske plager er blitt fortid, fremstår hun som økonomisk selvgående, så enten er hun enke eller arving til en av de mange bedriftene i fiskerbyen Magdala, som lå mellom Tiberias og Kapernaum.
Bynavnet Magdala (hebraisk: Migdal) betyr ‘Tårnet’, og kan vise til en del av kaianlegget. Mens litt av sør-byen tidligere er gravd ut av fransiskanerne, har israelske arkeologer gravd ut store deler av byens nordlige kvarterer etter 2009. Magdala ble grunnlagt av jødiske hasmoneer-herskere tidlig i 1. årh. fvt., og kan lenge ha vært Galileas fremste småby. På Jesu tid hadde den rundt 4000 innbyggere og en stor fiskerhavn (det var her en båt fra Jesu tid dukket opp i gjørmen utenfor strandlinjen i 1986). Arkeologene har funnet rikmannshus, industrikvarterer, arbeiderstrøk, og to synagoger fra 1. årh. Hos rabbinerne er Migdal kjent for veving av seil til fiskebåtene på Galileasjøen og for fiske og fiskeindustri. Fiskebuljong herfra var antagelig godt kjent både nært og fjernt.
Johanna fra Sepporis
En annen kvinne som var blitt helbredet av Jesus, var Johanna, gift med Kusa som hadde en toppstilling i Herodes Antipas sitt styre i Galilea. Termen ‘forvalter’ eller ‘admistrator’ kan tyde på at Kusa fungerte som innenriksminister eller finansminister i Antipas sitt rike, som innbefattet det fruktbare og overveiende jødiske Galilea og provinsen Perea øst for Dødehavet med mer blandet befolkning. Navnet Kusa tyder på at han kom fra det arabisk-talende nabateerfolket i øst. Johanna er et tydelig jødisk navn (‘Herren er nådig’), så Kusa kan ha giftet seg med en jødisk kvinne fra eliten, som hadde egne midler og eiendom med seg inn i ekteskapet.
Sepporis ligger i høylandet, 6 km nord for landsbyen Nasaret. Mellom 3 fvt. og 20 evt. bygget Antipas opp denne byen som Galileas hovedstad, den fikk etter hvert 5–7000 innbyggere. I det jødiske Galilea gikk den vanlige ferdselsveien til Nasaret gjennom Sepporis (og ikke til den mer hellenske storbyen Skytopolis (=Bet Shean) i sørøst. Med sitt yrke som byggmester må Josef nødvendigvis ha funnet arbeid i Sepporis, der det i mange år var hektisk byggeaktivitet. Vi må regne med at eldstesønn Jesus snart ble med som hans assistent – født mellom 9 og 5 fvt. kan Jesus som femtenåring ha jobbet med sin far i Sepporis fra rundt 6 evt. Fra rundt år 20 evt. flytter Antipas hovedstaden til Tiberias, som han bygger opp til Galileas andre by, også den med 5–8000 innbyggere.
Det er fra livet i Sepporis (og etter hvert besøk i Tiberias) at Jesus kjenner til rikfolks liv og skikker, til “kongenes hus” (Matt 11,8). Det er herfra han henter termen ‘hykler’ – det greske hypokrites viser til en skuespiller som tar på seg en maske og ikke viser sitt egentlige ansikt. Antipas bygget et stort amfiteater for skuespill i Tiberias, og antagelig sto første byggetrinn av teateret i Sepporis klart på Jesu tid.
En av dem som ble kjent med Jesus i Sepporis, var altså ‘fru statsråd Kusa’. Lukas forteller senere at ‘kong Herodes’ (=Herodes Antipas) lenge hadde ønsket å møte Jesus, som han åpenbart hadde hørt mye om (23,8). Selv fantaserer jeg gjerne om et av Herodes sine selskap for storfolk i sin residens i Sepporis (sml. Mk 6,21), der han etterlyser fru Johanna. Hvorpå Kusa litt sjenert repliserer at dama hans er på reise med en profet og predikant fra Nasaret, og at hun som avskjedshilsen ga beskjed, “Og Visa-kortet, det tar jeg med, Kusa!”
Som elite-kvinne med god økonomi må vi regne med at Johanna var blant de relativt få kvinnene som kunne lese og skrive. Lukas kommer tilbake til disse to kvinnene etter at de har møtt den oppstandne: “Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, mor til Jakob, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene” (24,10). Evangelieforskeren Richard Bauckham merker seg at Johanna og Maria er bevisst nevnt i kap 8 og 24, i Lukas sin innramming av Jesu offentlige gjerning ved siden av ‘de tolv’, dét kan tyde på at minst én av disse to ble en sentral kilde i den tidlige evangelietradisjonen. Og Baukham tror mest på Johanna, ressursrik og velutdannet, som en viktig kilde for den tidlige Jesustradisjonen (Jesus and the Eyewitnesses, 2017, 130–31). Når Lukas rundt år 80 er på research-reise i Judea, ble han kanskje gitt en bokrull på hebraisk eller gresk der deler av innholdet opprinnelig var diktert av Johanna. Så det er få i den tidlige Jesusbevegelsen som har satt så tydelige spor som Maria fra Magdala og Johanna fra Sepporis.
Dagens tekster
Dagens tekst gir predikanten en sjelden anledning til å formidle samfunnskunnskap som gjør evangelietekstene levende. Prekenen kan rammes inn av disse to kvinnenes grensesprengende møte med Jesus. Han så dem, hadde medfølelse med dem, helbredet dem og gjorde dem fri, og tok dem med i disippelflokken. Og der fikk de bety mer enn de fleste andre.
Leseteksten fra Korinterbrevet følger opp temaet fra evangelieteksten: Disipler som har møtt Jesus, gir av sitt eget for å hjelpe andre og bygge Jesu menighet.
Teksten fra Jes 49 er én av mange GT-tekster som bruker morsmetaforer for å beskrive hvordan Gud er: “Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i mine hender.” I GT brukes farsbildet om Guds relasjon til kongen av Davids ætt (Sal 2,7, 89,27–28), og noen ganger om Guds omsorg for sitt folk (Hos 11,1–4; 2 Mos 4,22–23, Sal 103,13). Men det er oftere morsbildet som hentes frem når Guds omsorg for folket, Jerusalem og den enkelte israelitt står i fokus. Ikke tilfeldig knytter den norske termen ‘barmhjertig(het)’ til morsbarmen, det gjengir det hebraiske rahamim som viser til rehem, morslivet (livmoren).
Forslag til salme: NoS 712 Himmelske Far, du har skapt oss
Aktuell lesning:
