Prekentekst:   Joh 12,35-36
Lesetekst I:     Ordsp 6,20-23a
Lesetekst II:    Fil 2,1-4

Det er sensommerkveld. Turen mot et av Telemarks fjell har startet litt seint på dagen, og med fortsatt et lite stykke igjen til topps, begynner vi å telle timer: hvor lang tid har vi gått? Hvor lang tid må vi regne for å komme tilbake? Rekker vi det mens vi ennå har lyset? Vi velger å snu i tide, for å være sikre på, i det ulendte landskapet, at ikke mørket faller på før vi er vel tilbake.

Kontekst

Jesu ord i vår tekst er svar på et spørsmål fra noen av jødene i mengden – et spørsmål som vitner om levende messiasforventninger i tiden. De har hørt at Messias skal leve for alltid (Salme 110,4; Dan 7,14)– hvordan kan det da ha seg at han skal løftes opp/korsfestes/falle i jorden og dø (12,24)? Å bli løftet opp har en dobbel betydning: Jes 52: «han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.., slik mange ble forferdet,.. så ødelagt var han»; Fil 2,8-11: «Han ble lydig til døden …. Derfor har Gud høyt opphøyd ham.» Det er en sammenheng mellom døden og opphøyelsen: Han opphøyes (konkret idet han løftes opp og dør på korset) og herliggjøres både gjennom fullendelsen av frelsesverket på korset, og seieren i sin oppstandelse.

Tekstens der og da

Helt konkret historisk må vi forstå Jesu omtale av «lyset», som at Han taler om sin egen person. Han er jo «Verdens Lys» Joh 8,12, «Lyset som skinner i mørket»; «for hvert menneske», Joh 1,5.9. Lyset er «hos dem enda en liten stund», før Han skal løftes opp vers 34. Jesus er tydelig på at den tid som er nå, «mens lyset er blant dere», ikke kommer til å være bestandig. Så benytt tiden! Det er deres lovede Messias de har i sin midte! Kanskje for å gjøre poenget om hans fravær visuelt, er det tatt med en setning om at Han gikk fra dem og skjulte seg, vers 36b.

Har de – og vi – skjønt at Jesus er lyset?

Mørket faller raskere på i Midtøsten enn en sommerkveld her langt mot nord. Illustrasjonene Jesus bruker er opplagte og intuitive å forstå. Spørsmålet er bare: har de som hører, skjønt at det handler om Jesus? At Lyset er Han! At de må forholde seg til Ham? Spørsmålet er høyaktuelt å ta med seg inn i prekenen: alle vet at vi trenger lys for å ta oss fram. For de aller fleste vil det gi mening å høre at vi trenger veiledning for å ta oss frem gjennom livets mange irrganger. Men har vi forstått at Han som viser vei, og som er lyset som lyser opp vår sti, er Jesus? I dag finnes så mange tilbydere av veiledning og opplysning, og det kan oppleves arrogant og politisk ukorrekt å hevde at det fins ett lys og én vei.

Vandre mens du ser lyset – Bruk tida godt!

Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller på dere. Har du gjort deg kjent med Ham som er lyset, og med Hans veier, kan lyset gjenkjennes – og vare – selv når det blir mørkt. Bruk gode tider til å hamstre, som Josef brukte de sju gode år på å forberede Egypt på de dårlige. Bruk gode tider på å lære, leve, vokse. Bruk tida med barna mens de er små. Min pastorvenn fra en øy utenfor Afrikakysten fortalte hvordan han hver eneste dag samlet sine barn foran seg på gulvet, slik han hadde lært av sin far sammen med sine ni søsken: og så siterte han ord for ord, vers for vers, og lot barna gjenta. De måtte vite hvem de var og hvem de hørte til, og få integrert i egen identitet hvem det er som er det sanne lys, – for at de skulle bevare troen i møte med den dominerende og delvis aggressive muslimske omverden. I vårt samfunn kan omgivelsene synes mindre truende for troen. Vi har jo vår trosfrihet. Noen går endog fortsatt rundt og tenker på Norge som et kristent land. Men mon ikke nordiske netters snikende skumring er minst like farlig som bråmørket i Midtøsten eller i Afrika. Der vet man tydelig når det blir mørkt, – det vet vi ikke så entydig hos oss. For å holde fast på lyset, trenger vi å våkne opp og identifisere mørket, både det som fins i oss selv som synd og motstand mot Gud, og mørket i omgivelsene rundt oss! Dette kan være dagen for tydelig og sterk utfordring til tilhørerne – kanskje for noe som har karakter av en vekkelsespreken.

Søndagens lesetekst fra Ordspråkene 6 er en gjenklang av 5 Mos 6: «Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er én, Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele den sjel..…. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien…. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som er merke.» I altfor mange hjem mangler Ordets og Evangeliets prioritet. Det taper i tidsklemma mellom alle aktiviteter man syns man burde følge opp. Dermed mangler barna – og voksne – bagasjen til å stå mørket imot. Mørket er likegyldigheten, nedgraderingen av betydningen av å bruke tid med Jesus, egenrådigheten, gudløsheten og håpløsheten, og mørket som fins i kulturen vi omgis av.

Lyset skal skinne selv når det blir mørkt

For den som har lært å tro på og stole på lyset – på Jesus, «mens det var lyst», vil lyset skinne selv når det begynner å bli mørkt. Under en andakt på sykehjemsbesøk kan man oppleve at noen av dem som har vandret i lyset før mørket falt på, er lett identifiserbare. Det var vår kommunes eldste, på langt over 100 år, som – selv med alderens noe sløvede sinn – kunne sitere sammen med presten de kjente og viktige bibelvers, eller forme leppene til tekstene fra kjente salmer og Fadervår. De var lært og holdt fast ved gjennom et langt liv.

Tro på lyset mens dere har lyset, sier Jesus, – så dere kan være lysets barn. Pastoren i en evangelisk menighet i Betlehem minnet oss om dette som var blitt så viktig for ham i krevende tider: Lyset synes best i mørket, så la ikke mørket ta motet fra deg, men benytt mørket til å la lyset skinne!

For meg er det en ofte gjentatt bønn etter at jeg har stått opp om morgenen: «La ditt lys skinne gjennom meg denne dagen, Jesus!» (jfr. Filipperbrevsteksten for dagen). Den som tror på lyset, skal være lysets barn, selv når det blir mørkt, vers 36.

Tro på Lyset mens dere har Lyset – Lyset skinner gjennom jødenes Bibel

«Forstår du det du leser?» spurte Filip den etiopiske hoffmannen. Og fikk stige opp i vognen og vise ham Jesus ut fra teksten i Jesajaboken. Evangeliet om Jesus fins «i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» Luk 24,27. Lyset er tilgjengelig blant dem og for oss. Hos mange jøder gjentas det stadig, – og langt oftere enn for den jevne nordmann. Stadig flere jøder forstår at det handler om Jesus – Jesjua. Det gir håp: om at jødene – og verden – må gjenkjenne Jesus som Messias, den levende Guds Sønn og verdens Frelser.