Prekentekst: Luk 3,7–18
Lesetekst I: Jes 40,1–5
Lesetekst II: Jak 5,7–8

Til dagen

Tredje søndag i adventstiden er døperen Johannes’ dag. Evangelie-teksten etter første rekke er døperens spørsmål til Jesus: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? I adventstiden er vi opptatt av han som kommer, og da er det fint å bruke én søndag til forløperen.

GT-teksten

Jes 40 innleder den delen av Jesaja-boken som forkynner frelse for Guds folk, for nå kommer Herren selv. Derfor må det ryddes vei for ham. Profetordet om røsten som roper at veien må ryddes for Herrens komme anvendes i NT om døperen Johannes (Mark 1,3; Luk 1,76 og 3,4). Slik får også profetien fra Jesaja-boken en ny dybde. Profetien om Herren som kommer til sitt folk, oppfylles først og fremst i og med Jesu komme.

Epistelteksten

Den er hentet fra Jak 5, og vender blikket framover mot Herrens annet komme. Vi som går og venter på dette, er som bonden som lar lagt kornet i jorden og nå ser fram mot at regnet skal gjøre sin gjerning slik at høsten kan komme. Det er de som synes at det nå har gått for lang tid siden Jakob og andre av NTs forfattere skrev at Herren snart skulle komme. Men Jesus selv sier at den eneste rette holdning her er å alltid våke og være beredt, for ingen vet når Herren kommer (Matt 24,42). Forventningen om at dette skal skje snart vil derfor alltid være troens holdning.

Prekenteksten

Her får vi et utførlig referat fra døperen Johannes’ botsforkynnelse. Det innledes med et langt sitat fra dagens GT-tekst som riktignok ikke er med i selve prekenteksten, men som likevel setter sammenhengen: Gjennom bot og syndsbekjennelse skal veien gjøres klar for Herren som nå kommer til sitt folk.

Døperen er skarp i sin forkynnelse. Her godkjennes ikke hykleri eller halvhet. Ibsens Brand har nok et forbilde her. Det nytter heller ikke å tenke at en er trygg i kraft av tilhørighet til Guds folk; en må uansett bære den frukt som svarer til den status en har, ellers nytter det lite. Kravet til etterfølgelse er konkret og kontant: Del av din overflod, og misbruk ikke din stilling til å skaffe deg egen vinning. I det som fortelles umiddelbart etter prekenteksten, ser vi at døperen heller ikke var redd for å konkretisere dette i krav om lydighet mot det sjette bud.

Man kunne ha forventet at folk ville holde seg unna slike skarpe tilrettevisninger, men det skjer ikke. De gjenkjenner det gammeltestamentlige botsalvoret i døperens forkynnelse, og kommer derfor i tanker om han selv er den profeten sa skulle komme. Det avviser Johannes. Det kommer en annen, og med ham kommer det store skillet. Han skal samle sine som hvete i låven, men agnene skal brenne i evig ild. Det er skarp og sterk domsforkynnelse, men ikke skarpere enn at Jesus selv gjentar den (Matt 8,12; 13,42.50; 25,46).

Til prekenen

Herren kom, han kommer og han skal komme. Det er adventstidens hovedtema. Men når Herren selv kommer tett på oss, fordrer det bot og syndserkjennelse av oss. Slik opplevde Jesaja det i tempelet i Jerusalem (Jes 6,5), og slik opplevde Simon Peter det ved Gennesaretsjøen (Luk 5,8). Å minne mennesker om det var og er døperens store oppgave. Opplever ikke vi Herrens komme slik, er det et tegn på at det er noe alvorlig som er galt.

Døperens botsforkynnelse konkretiseres i bestemte krav til etterfølgelse. Likevel består syndens vesen ikke i enkeltgjerninger. Syndens kjerne er ønsket om å ville frigjøre seg fra Guds krav og selv være herre i eget liv. Det er alle de som går med slike holdninger, og det gjør vi alle, som i dag kalles til bot av døperen.

Det kan virke underlig å skulle takke Gud for evangeliet etter opplesningen av en slik domstekst. Men evangeliet om ham som kom og som kommer er der også i denne teksten, først og fremst i omtalen av ham som skal samle sine som hvete i låven. Hva det er som gjør at noen også hører til der, tematiseres ikke i denne teksten. Men det tematiseres mange andre steder, blant dagens tekster tydeligst i GT-teksten: Striden er fullført, skylden er sonet; nå kommer Herren med nåde og velsignelse til sitt folk. Dette evangeliet må lyde også på tredje søndag i advent.