Påskedag er verdens største seiersdag! Jesustroende jøder og ikke-jøder over hele verden feirer at grava er tom og Jesus lever. De hilser hverandre med Kristus er oppstanden! Og svaret lyder: Ja, Han er sannelig oppstanden! I messianske menigheter i Israel kan det lyde på mange språk og illustrere fellesskapet i den verdensvide kirke.

En ny redningsaksjon

På hebraisk heter påske pesach – av verbet «gå forbi, hoppe over». I Egypt gikk dommen forbi israelittene som hadde smurt blodet av påskelammet på dørstolpene til huset sitt. De ble reddet i den første påska og ført ut fra slavelivet. Det var Guds store redningsaksjon i Det gamle testamente. Den peker fram mot Jesu stedfortredende død og oppstandelse for å redde menneskeheten fra syndens slaveri. Den nytestamentlige påska har en «forgjenger» og står i en lang historisksamanheng – Guds frelsesplan for verden.

De jødiske lederne som planla å rydde Jesus av veien, ville unngå å gjøre det i påska for ikke å skape uro i folket, Matt 26,3-5. Men Gud overstyrte de menneskelige planene. Jesus skulle ofre sitt liv og blod som det endegyldige påskelam nettopp mens jødene slaktet sine påskelam og feiret utferden fra Egypt. Påska fikk et fornyet innhold og en ny og endelig dimensjon i en ny pakt, slik det var profetert i GT, som for eksempel i Jer 31,31 ff.

Den tunge, «stille» uka

Jesus hadde hatt ei tung uke som endte med hans dramatiske død. Under ekstrem fysisk lidelse og med byrden av all verdens synd ble han også forlatt av Gud, noe vi ikke fatter dybden av. Han ble forlatt for at vi skulle slippe.

Jesu siste ord på korset lød: Det er fullbrakt! Joh 19,30b. Det betyr betalt, fullført, gjort helt! Det hebraiske ordet har samme rot som ordet shalom, fred. Jesus gjenopprettet fred mellom Gud og mennesker.

Seiersdagen – graven er tom!

Vennene til Jesus var i sorg og forvirring etter hans død. Men «Så kom morgonen», som  Sveinung Hølmebakk så mektig synger i egen gjendiktning (etter tekst og melodi: Bill og Gloria Gaither og Chris Christian).

Det var kvinner som fikk æren av å være de første vitner til oppstandelsen, selv om en kvinnes vitnemål i en sak ikke var gyldig på denne tiden. Johannes forteller at det var Maria Magdalena som oppdaget den åpne og tomme grava da det fremdeles var mørkt, mens de andre evangelistene nevner flere kvinner. Maria løper av sted for å fortelle den sjokkerende nyheten. Peter og Johannes løper til stedet og finner at Marias observasjon stemmer: Grava er tom! Disse to går inn i grava og ser at likklærne ligger igjen der. Spesielt nevnes detaljen at hodetørkleet lå for seg selv, vers 7.

Johannes bruker som vanlig ikke jeg-form i beretningen. Han omtaler seg som «den andre disippelen», og bekrefter at han «så og trodde». Nå går sannheten omsider opp for disse som har fulgt Jesus i tre år og blitt opplært av ham. «Fram til da hadde de ikke forstått det skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.», vers 9. Oppstandelsen var og er beviset på at døden er overvunnet. Mange hundre mennesker fikk se Jesus lys levende, og oppstandelsen ble godt bevitnet for datiden og all framtid.

Påskebudskapet kommer lett i skyggen av fokuset på etterlengtede feriedager og hyggelige tradisjoner. Men ingen burde gå glipp påskeevangeliet! Jesu oppstandelse bærer bud om at den som tror på Ham, også skal få del i oppstandelsen, jfr. Joh 11,25 og 1 Kor 15,20 ff.

Noen betraktninger

–  I San Salvador-katedralen i byen Oviedo nord i Spania oppbevares et hodetørkle som holdes for å være dette som disiplene så i Jesu grav. Og i Torino i Italia finnes det mer kjente likkledet. Begge disse kledene er blant verdens mest undersøkte objekter, og flere titalls forskere innen ulike greiner har konkludert med at kledene er ekte. De er også identiske når hodekledet «legges over» likkledet, og blodtypen er den samme på begge. De stammer altså fra samme person og bekrefter hverandre. Kroppen har bare forsvunnet og likkledet blitt liggende igjen som et hylster. Bildet på kledene er framkommet ved en enorm energiutløsing.
Kan det virkelig tenkes at Gud har holdt sin hånd over disse «tøystykkene» gjennom 2000 år og etterlatt et fysisk vitnesbyrd om Jesu oppstandelse helt til vår tid? Det er Han fullt mektig til, og alt tyder på at Han har gjort det! Det skaper ærefrykt og takk! Samtidig står eller faller ikke den kristne troen på at disse kledene er autentiske.

–  Når jødene hvert år feirer sederkveld med påskemåltid, blir de minnet om at hver og en skal anse seg selv som personlig til stede da Herren berget israelittene og førte dem ut fra Egypt. Tilsvarende må påskas budskap om forsoningen bli personlig for hver og en av oss og bli tatt imot i tro. Bare da får den betydning for den enkelte, for tid og evighet!

–  Dette bør også bevisstgjøre oss på at vi alle er skyld i Jesu død. Det jødiske folk har gjennom historien blitt anklaget for å ha drept Jesus, og det har fyrt opp under  antisemittismen. Det er dypt tragisk og helt misforstått – for vi har alle «drept Jesus! Denne erkjennelsen trenger jødene å høre fra ikke-jødiske Jesus-troende. Og dessuten, når vi i Johannesevangeliet leser om jødene og deres fiendtlighet mot Jesus, gjelder det ofte judeerne, og da folkets ledere og de som fulgte dem, ikke hele det jødiske folket. Mange jøder tok jo også imot Jesus!

–  Den kristne kirke står i gjeld til jødene og har et ansvar for at de som folk blir kjent med sin Messias. Israelsmisjon handler om å støtte jødene, vise dem kjærlighet og i takknemlighet gi dem Jesus tilbake. Et helhetlig misjonsengasjement inkluderer både jødene og folkeslagene.