Søndagens tekster: Joh 5,31-36; Mal 4,4-6; 2 Pet 1,19-21

Tredje søndag i adventstida handler om døperen Johannes og hans forhold til Jesus. Alle evangelietekstene i de tre tekstrekkene har fokus på døperen sitt budskap. Han var den Elia som profeten Malaki profeterte om. Johannes forberedte Jesus sitt komme og vitnet om Jesus. Vi gjør rett i å holde fast på profetordet, sier apostelen Peter i sitt andre brev. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgestjernen stiger opp i deres hjerter. 2 Pet 1,19.

«Bakteppet» for vår prekentekst

Johannesevangeliet kap 5 starter med å fortelle om det som skjedde ved Betestadammen i Jerusalem, da Jesus helbredet en mann på sabbaten, en mann som hadde vært syk i trettiåtte år. Hendelsen skapte reaksjoner blant jødene og de ville gjøre undersøkelser om hva som var i ferd med å skje. Mannen som ble helbredet, ble eksaminert om sabbatsbudet. Jesus ble også eksaminert, ikke om helbredelsesunderet, men om at han hadde brutt sabbatsbudet. Jesus ble misforstått og måtte forklare.

Jesus kjente rabbinernes teologi og svarte dem at Gud Fader selv arbeider på sabbaten, se 1 Mos 2,2f. Ettersom Jesus er Sønnen, må også han arbeide på sabbaten, vers 16-18. Dette utløste en debatt om Jesu enhet med Faderen, og om skaperkraften som bor i Jesu ord, vers 19-30. Vår tekst er hentet fra siste del av Jesu forklaring om hva dette tegnet ved Betestadammen, egentlig var.

Faderens vitnesbyrd om Jesus

Prekenteksten begynner med at Jesus gir sine jødiske motdebattanter en innrømmelse: Dersom jeg vitner om meg selv, da er ikke vitnesbyrdet mitt sant (gyldig). Jesus kjente den jødiske tradisjonen og visste at han ikke bare kunne komme med et selvvitnesbyrd som det eneste han hadde å anføre i diskusjonen. Dersom hans utsagn skulle være gyldig måtte flere vitne om hvem han var.

Det er en annen som vitner om meg, sa Jesus. Og da var det ikke døperen Johannes han først og fremst tenkte på. Men Gud vår Far i himmelen. Det sanne vitnesbyrdet om Jesus kommer fra Faderen selv.

To steder i Det nye testamentet kan vi lese om dette spesifikt:

Ved dåpen i Jordanelven: I det døperen Johannes døpte Jesus lød det en stemme fra himmelen som sa Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. (Matt 3,17; Mark 1,9; Luk 3,22; Joh 1,32)

Ved forklarelsen: Da Peter, Johannes og Jakob fikk denne opplevelsen på fjellet, som etter tradisjonen har blitt kalt for Tabor, hørte de en stemme som sa: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! (Matt 17,5; Mark 9,7; Luk 9,35)

Vitnesbyrdet til tro er Faderens og Sønnen sitt vitnesbyrd om hverandre. De to er ett, med samme liv og samme vilje. Se Joh 5,19.

Johannes sitt vitnesbyrd

Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten, sier Jesus. Han henviser sine tilhørerer til det vitnesbyrdet Døperen ga om Jesus da en delegasjon av prester og levitter kom for å spørre ut Døperen, Joh 1,19. Døperen identifiserte Jesus som Guds lam som bærer bort verdens synd. Johannes fikk være til stede da Den hellige ånd kom over Jesus i form av en due. Jesus ble døpt og det ble erklært at han er Guds Sønn, Joh 1,29-34.

Hensikten er at «dere skal bli frelst»

Når det gjelder Døperens sitt vitnesbyrd, har Jesus to forbehold:  Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham. Det første forbeholdet er at Døperen bare var et tidsavgrenset menneskelig vitne, mens Faderens vitnesbyrd om Sønnen kommer fra Gud selv. Likevel avviser ikke Jesus menneskers kristusvitnesbyrd. Tvert imot. Det kan jo føre til at mennesker blir frelst, vers 34. Det andre forbeholdet er at Døperen på den ene siden var Jesu forløper, en brennende og skinnende lampe. Men Døperen var ikke lyset, men skulle vitne om lyset (Joh 1,8).

Men Jesus vender tilbake til Faderens Kristusvitnesbyrd. Han sier i vers 36: Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.

Vitnesbyrdet om Jesus i skriftene

Faderens vitnesbyrd om sin sønn møter vi også i «skriftene». De gir vitnesbyrd fra Faderen gjennom profetene. Jesus henviser til disse når han sier: Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Dette sier Jesus litt lenger ut i denne talen, vers 39.

I  Skriftene, – for oss i Bibelen -, finner vi vitnesbyrdet som skaper tro. Søker vi andre steder enn i Skriftene så tuller vi oss bort. Da får vi heller ikke øye på de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg, slik Jesus sier det i vår tekst, vers 36.

Jesus utfører Faderens verk og hans gjerninger. De vitner om at Han er Guds sønn. Disse gjerningene som Faderen har gitt Sønnen å fullføre er et sterkere vitnesbyrd enn menneskers meninger. I det øyeblikket vi ser at Guds ord og gjerninger stemmer overens, ser vi også at Faderen vitner om sin sønn. Da er vi i nærheten av dybdene i Gud.

Vårt hjerteforhold til Jesus

En del av de jødene som Jesus talte til, hørte vitnesbyrdet og så hans gjerninger, – men de tok ikke imot han, se Joh 1,11. De fikk ikke dette hjerteforholdet til Gud som profeten skriver om i søndagens tekst fra Det gamle testamentet, Mal 4,4-6. De oppsøkte Johannes, hørte på han, diskuterte med han, stilte interessante spørsmål, men de fikk ikke noe hjerteforhold til Gud. Mange i vår tid synes det er interessant å stille glupe spørsmål om Jesus og å diskutere, men de får ikke tak i dybdene. Vitnesbyrdet til tro skaper tro når budskapet om Jesus tas imot, og når vi samtidig tillater å la dette budskapet få gjøre noe med oss.

Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd, forkynte døperen Johannes og pekte på Jesus. I det øyeblikket vi skjønner dette, får vi et hjerteforhold til Jesus. Gud åpenbarer sin herlighet og vi får se hvem han er. Det er Guds sønn som kommer. Han kommer til oss. Vi blir brødre og søstre i troen på Jesus. Gud er vår Far. Det er en kunst å få kjenne på dette at vi har et forhold til Gud gjennom troen på Jesus. Vi har kontakt med den treenige Gud, Fader, Sønn og Guds hellige ånd. Han kommer inn i våre liv og vi har del i frelsen. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst, sier Jesus til oss på tredje søndag i adventstiden.