Vitnesbyrd

En positiv troskrise

Av: Janne Coward

Tanken på at Jesus faktisk var jøde og praktiserte jødisk kultur og skikker, gjorde at jeg måtte utfordre mitt eget bilde av hvem jeg har tenkt Jesus er. 

 

Det var kaldt i lufta, og jeg hadde pakket meg inn i de varmeste klærne jeg hadde med meg. Selv om det ikke blir like kaldt i Israel som i Norge, var det overraskende hvor kaldt det likevel kunne oppleves. Vi var en vennegjeng fra Haifa som hadde dratt til Jerusalem på helgetur, og måtte selvsagt innom Vestmuren. Vi gikk ned på høyre side, hvor kvinner kan gå og be sine bønner. Fredag ettermiddag er starten på sabbaten, og mange starter med å be ved Vestmuren. Det var en god gjeng damer som hadde tatt turen til Vestmuren denne kjølige fredagen. Jeg sto og betraktet gjengen som sto foran meg mens jeg sendte opp mine bønner til Jesus om at han skulle vise seg som deres messias. Dette var ikke første gangen jeg var ved Vestmuren, likevel ble denne gangen et helt spesielt øyeblikk for meg. Det slo meg at det var disse menneskene, dette folkeslaget Jesus var en del av, og det var disse han først og fremst kom til. Samtidig følte jeg meg så fremmedgjort, da jeg ikke klarte å identifisere meg med de andre, jødiske damene som var der. 

Tanken på at Jesus faktisk var jøde og praktiserte jødisk kultur og skikker (om enn på en noe annen måte enn dagens jøder), gjorde at jeg måtte utfordre mitt eget bilde av hvem jeg har tenkt Jesus er. Dette opplevdes som en liten positiv «troskrise». Det føltes så fremmed fra min virkelighet, og det slo meg også hvordan vi på mange måter har vestliggjort Jesus. 

 Realiteten er at han var herfra. Og ikke så mye som det handler om min tro og Gudsbilde, så ble det sterkere for meg at Jesus på mange måter kan ha blitt fremmedgjort for de som er hans egne. Mange av de han først kom til, kjenner han ikke. For meg ble dette et aha-øyeblikk hvor jeg opplevde å få en større forståelse og et større hjerte for det jødiske folk som Guds utvalgte folkeslag. Jeg fikk kjenne litt på sorgen over at det er så mange som enda ikke tror på Jesus som sin Messias.  

Vitnesbyrd

En positiv troskrise

Av: Janne Coward

Tanken på at Jesus faktisk var jøde og praktiserte jødisk kultur og skikker, gjorde at jeg måtte utfordre mitt eget bilde av hvem jeg har tenkt Jesus er. 

 

Det var kaldt i lufta, og jeg hadde pakket meg inn i de varmeste klærne jeg hadde med meg. Selv om det ikke blir like kaldt i Israel som i Norge, var det overraskende hvor kaldt det likevel kunne oppleves. Vi var en vennegjeng fra Haifa som hadde dratt til Jerusalem på helgetur, og måtte selvsagt innom Vestmuren. Vi gikk ned på høyre side, hvor kvinner kan gå og be sine bønner. Fredag ettermiddag er starten på sabbaten, og mange starter med å be ved Vestmuren. Det var en god gjeng damer som hadde tatt turen til Vestmuren denne kjølige fredagen. Jeg sto og betraktet gjengen som sto foran meg mens jeg sendte opp mine bønner til Jesus om at han skulle vise seg som deres messias. Dette var ikke første gangen jeg var ved Vestmuren, likevel ble denne gangen et helt spesielt øyeblikk for meg. Det slo meg at det var disse menneskene, dette folkeslaget Jesus var en del av, og det var disse han først og fremst kom til. Samtidig følte jeg meg så fremmedgjort, da jeg ikke klarte å identifisere meg med de andre, jødiske damene som var der. 

Tanken på at Jesus faktisk var jøde og praktiserte jødisk kultur og skikker (om enn på en noe annen måte enn dagens jøder), gjorde at jeg måtte utfordre mitt eget bilde av hvem jeg har tenkt Jesus er. Dette opplevdes som en liten positiv «troskrise». Det føltes så fremmed fra min virkelighet, og det slo meg også hvordan vi på mange måter har vestliggjort Jesus. 

 Realiteten er at han var herfra. Og ikke så mye som det handler om min tro og Gudsbilde, så ble det sterkere for meg at Jesus på mange måter kan ha blitt fremmedgjort for de som er hans egne. Mange av de han først kom til, kjenner han ikke. For meg ble dette et aha-øyeblikk hvor jeg opplevde å få en større forståelse og et større hjerte for det jødiske folk som Guds utvalgte folkeslag. Jeg fikk kjenne litt på sorgen over at det er så mange som enda ikke tror på Jesus som sin Messias.