Vitnesbyrd
Er denne Jesus ute etter meg?
Marty Goetz vokste opp i det han beskriver som et 90% jødisk nabolag omgitt av ikke-jøder i Cleveland, USA. Hans mor forklarte ham at det var mange antisemitter der, og Marty visste godt at det var jøder og ikke-jøder, det var «oss» og «dem». Han forteller at han som skuespiller jobbet sammen med Marty Burton i New York (NY). Metodisten «Burt» ble født på ny og begynte å vitne for Marty.
«Det var fryktelig! Det handlet ikke om Burt lenger, bare om Jesus. Men jøder tror jo ikke på Jesus», sier Marty, og fortsetter:
«Jeg var 24, ville treffe jenter, henge ute på kveldene, jeg røkte marihuana og ville være kul. Burt var glad i meg og jeg i ham, men troen hans gjorde meg så provosert og sint. Jeg ville ikke vite noe om Jesus, men Burt og vennene hans ba for meg. Jeg kjøpte en bibel for å finne ut hvorfor så mange trodde på denne Jesus, men ble bare mer og mer sint og frustrert og ville komme meg unna dette.
Så jeg flyttet til Los Angelos (LA) i California. På vei dit tok jeg med meg en stor familiebibel fra mine foreldres hjem. Jeg åpnet den og støtte på Jesu ættetavle i det såkalte Nye testamente: «Dette er historien om Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn…».
Så merkelig, dette er jo jødisk, disse personene kjenner jeg! Jo mer jeg leste, jo mer oppdaget jeg at Jesus er jødisk, ja, mer jødisk enn meg selv! Jesus steg liksom lys levende ut fra sidene i bibelen. Han var levende, og han var jødisk!»
Marty forteller videre at han nå møtte Anny, en av Burts venner fra menigheten i NY, som i årevis hadde bedt for ham. En dag Marty stakk innom henne, hadde hun bibelgruppe, men ba Burt om å bli. Han ble stående ved vinduet og se på solnedgangen da det lyste opp et strålende kors like ved vinduet. Han stirret, og tenkte: «Er Jesus ute etter meg?» «Ja, sa Anny da hun hørte det, «han kaller på deg, Marty!»
«Dette ble for mye for meg, men Anny sto på og tok meg med til gudstjeneste på stranda på søndagen. Da vi kom til nattverden, leste pastoren over brødet og vinen: «Baruch ata Adonai Eloheino…»: «Lovet være, du, Herre vår Gud…».
Dette var helt uventet. Her på stranda i LA leste han den jødiske bønnen som jeg lærte som liten hjemme i Cleveland! Jeg var forvirret og opprørt og sa til Anny: «Vær så snill, kjør meg hjem! Jeg må bort herfra!». «Ok», svarte hun, men underveis sa hun: «Jeg beklager, jeg må til en kirke. Hvis jeg ikke kjører direkte dit, kommer jeg for sent!» Jeg sa: «Ok, ok!». Så var det nok en gudstjeneste, som på stranda, med sang og løftede hender.
«På slutten tenkte jeg: Vet du hva, hvem nå denne Jesus er, så tror jeg virkelig han er ute etter meg! Jeg gir opp, jeg gir meg over, jeg er en synder, jeg trenger en frelser – jeg trenger Jesus!
Jeg visste ikke da om han var Messias, men det åpenbarte han for meg. Og i årene etterpå har han vist meg ting i livet mitt som har trengt renselse og overgivelse. Han har tatt bort selviskhet, stolthet, mitt ego. Jo eldre jeg blir, jo mer ser jeg at jeg ikke har fortjent å komme til ham. Han ga meg sitt liv, helt ufortjent,» vitner Marty Goetz.
Fra One for Israel
Vitnesbyrd
Er denne Jesus ute etter meg?
Marty Goetz vokste opp i det han beskriver som et 90% jødisk nabolag omgitt av ikke-jøder i Cleveland, USA. Hans mor forklarte ham at det var mange antisemitter der, og Marty visste godt at det var jøder og ikke-jøder, det var «oss» og «dem». Han forteller at han som skuespiller jobbet sammen med Marty Burton i New York (NY). Metodisten «Burt» ble født på ny og begynte å vitne for Marty.
«Det var fryktelig! Det handlet ikke om Burt lenger, bare om Jesus. Men jøder tror jo ikke på Jesus», sier Marty, og fortsetter:
«Jeg var 24, ville treffe jenter, henge ute på kveldene, jeg røkte marihuana og ville være kul. Burt var glad i meg og jeg i ham, men troen hans gjorde meg så provosert og sint. Jeg ville ikke vite noe om Jesus, men Burt og vennene hans ba for meg. Jeg kjøpte en bibel for å finne ut hvorfor så mange trodde på denne Jesus, men ble bare mer og mer sint og frustrert og ville komme meg unna dette.
Så jeg flyttet til Los Angelos (LA) i California. På vei dit tok jeg med meg en stor familiebibel fra mine foreldres hjem. Jeg åpnet den og støtte på Jesu ættetavle i det såkalte Nye testamente: «Dette er historien om Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn…».
Så merkelig, dette er jo jødisk, disse personene kjenner jeg! Jo mer jeg leste, jo mer oppdaget jeg at Jesus er jødisk, ja, mer jødisk enn meg selv! Jesus steg liksom lys levende ut fra sidene i bibelen. Han var levende, og han var jødisk!»
Marty forteller videre at han nå møtte Anny, en av Burts venner fra menigheten i NY, som i årevis hadde bedt for ham. En dag Marty stakk innom henne, hadde hun bibelgruppe, men ba Burt om å bli. Han ble stående ved vinduet og se på solnedgangen da det lyste opp et strålende kors like ved vinduet. Han stirret, og tenkte: «Er Jesus ute etter meg?» «Ja, sa Anny da hun hørte det, «han kaller på deg, Marty!»
«Dette ble for mye for meg, men Anny sto på og tok meg med til gudstjeneste på stranda på søndagen. Da vi kom til nattverden, leste pastoren over brødet og vinen: «Baruch ata Adonai Eloheino…»: «Lovet være, du, Herre vår Gud…».
Dette var helt uventet. Her på stranda i LA leste han den jødiske bønnen som jeg lærte som liten hjemme i Cleveland! Jeg var forvirret og opprørt og sa til Anny: «Vær så snill, kjør meg hjem! Jeg må bort herfra!». «Ok», svarte hun, men underveis sa hun: «Jeg beklager, jeg må til en kirke. Hvis jeg ikke kjører direkte dit, kommer jeg for sent!» Jeg sa: «Ok, ok!». Så var det nok en gudstjeneste, som på stranda, med sang og løftede hender.
«På slutten tenkte jeg: Vet du hva, hvem nå denne Jesus er, så tror jeg virkelig han er ute etter meg! Jeg gir opp, jeg gir meg over, jeg er en synder, jeg trenger en frelser – jeg trenger Jesus!
Jeg visste ikke da om han var Messias, men det åpenbarte han for meg. Og i årene etterpå har han vist meg ting i livet mitt som har trengt renselse og overgivelse. Han har tatt bort selviskhet, stolthet, mitt ego. Jo eldre jeg blir, jo mer ser jeg at jeg ikke har fortjent å komme til ham. Han ga meg sitt liv, helt ufortjent,» vitner Marty Goetz.
Fra One for Israel
