Tekst: Synnøve Aarskog  Foto: Bjørn Olav Hammerstad

 

Shir vokste opp i et jødisk hjem, der de fulgte de jødiske skikkene. Sabbaten var preget av å holde lovene som å unngå bilkjøring, ikke arbeide, holde sabbatsmåltid hver sabbat, gå i synagogen og feire de jødiske høytidene.

Som liten hørte hun bibelhistoriene fortalt, og om at jødene er Guds folk, men hun lærte ikke å kjenne Gud på den måten hun gjør i dag. Det ble fokusert på alle lovene og reglene og at disse var noe man burde følge som jøde.

På et tidspunkt som ungdom, tok hun avstand fra den religiøse livsstilen.

  – Det var en veldig vanskelig og forvirrende tid i livet mitt. Det jeg hadde bygd identiteten min på, og det som jeg hadde vokst opp med, begynte å briste, noe som førte til at jeg brøt sammen følelsesmessig. Jeg husker jeg sa til foreldrene mine: «Jeg vil slutte å være religiøs». Det faktum at jeg slår på eller av lyset på sabbaten, vil ikke gjøre meg til en godhjertet person som virkelig tror på Gud, forteller Shir.

Først da hun var 19 år, hørte hun om Jesus for første gang.

 – Jeg var 19 år da jeg for første gang hørte om Jesus. Gjennom en venn, møtte jeg en familie som tidligere var sekulære jøder, men som nå hadde tatt imot Jesus. De delte villig om troen sin, og jeg lyttet til dem, men kun fordi jeg likte dem så godt. En dag måtte jeg likevel be dem om å stoppe å fortelle meg om Jesus. Jeg følte jeg gjorde noe galt og at jeg gikk imot min egen religion. Jeg hadde hørt mye om Det nye testamentet og visste at det var en bok som jeg ikke burde lese, fordi den taler mot jøder og mot Gud. Hvis jeg leste den, ville den sannsynligvis påvirke meg negativt. Jeg tenkte også at Jesus ikke hadde noe med Israel og vårt folk å gjøre.

 

 – På denne tiden hadde jeg sluttet å leve som religiøs jøde, men tenkte mye på det denne familien hadde fortalt meg. 6 måneder senere ba jeg til Gud og sa at han måtte vise meg sannheten. Dersom Jesus var sannheten, ville jeg vite det. Dette var første gang jeg ba uten en bønnebok, og det ble et veldig personlig møte med Jesus for meg.

 

 

Hva skjedde etter at du tok imot Jesus?

 – Jeg hadde en sterk følelse av at Gud kalte på meg. Jeg visste om en menighet som lå 20 min unna hjemmet vårt. Da jeg begynte å gå der, opplevde jeg at Gud talte til meg gjennom pastoren der. Etter 3 måneder ønsket jeg å døpe meg. Nå visste jeg at dette var det riktige – og denne riktige veien hadde fått et navn – Yeshua.

 

– Den første tiden etter at jeg hadde tatt imot Jesus, var tøff. Etter at jeg fortalte vennene mine om troen min, var det flere av dem som forlot meg. Jeg skjulte også troen min for foreldrene mine. Jeg var opptatt av å ære foreldrene mine, og dette tenkte jeg var nøyaktig det motsatte – å gå imot det de hadde fortalt meg. Til slutt fortalte jeg dem endelig hvor jeg dro hver sabbat. Det var et stort sjokk for dem. De gråt, og tenkte nok at dette var noe forbigående.

 

– I dag stiller de meg ikke så mange spørsmål, men de vet at jeg har et godt liv og ser hva troen gjør med meg. De ser at det er ekte. Gud har velsignet meg med gode venner, utdanning, jobb og en god menighet.

Nå går Shir i den messianske menigheten Beit Eliyahu i Haifa som ble startet av Israelsmisjonen.

 

Hva betyr Beit Eliyahu for deg?

 – Beit Eliyahu har blitt som et hjem for meg. Studiestedet som jeg studerte ved, var nærme Beit Eliyahu og derfor startet jeg å gå der. Jeg ble veldig godt tatt imot og kunne virkelig kjenne på Guds kjærlighet gjennom måten de møtte meg. Jeg ble invitert med i en studentgruppe og nå er jeg fast medlem av Beit Eliyahu. Jeg syns det er veldig viktig å ha et trosfellesskap der man kan be for hverandre og ha godt fellesskap samtidig som vi kan vokse sammen som disipler, avslutter Shir.