Mennesker sitter rundt et bål
Mennesker sitter rundt et bål
Vitnesbyrd

– Jesus er ikke for jøder

Dette var det Maia fikk høre da hun begynte å tro på Jesus. Nå jobber hun for «Jews for Jesus» i London, der hun ønsker å gjøre Jesus kjent blant israelere.

Fra Israel til Norge

Maia Hamilton har en norsk mor og en israelsk far. Da hun var åtte år gammel, flyttet hun og familien fra Israel til Norge.

Jeg husker jeg var jeg veldig spent på hvordan det kom til å bli å bo i Norge. Jeg gledet meg veldig, siden en del av meg er veldig norsk. I tillegg er jeg glad i å oppleve nye ting, så dette var noe som var veldig spennende for meg.

Selv om det var spennende, var det også mye som skulle læres, som for eksempel et nytt språk.

Vi var vant med at de norske besteforeldrene våre kom og besøkte oss i Israel. Mamma tok oss også med til Norge på ferier. Den sommeren vi flytta til Norge, hadde vi en bratt læringskurve. Selv om mamma og besteforeldrene våre hadde snakka norsk med oss, var den norsken vi kunne veldig gebrokken.

Likevel, det var en start, og nå er norsk det språket Maia behersker best. – Men jeg bruker også mye hebraisk, særlig i jobben, sier hun.

Maia Hamilton

Maia Hamilton

En glad barndom

Maia tenker tilbake på barndommen i Israel som en god tid, fylt av glede og kjekke høytider.

Jeg husker spesielt godt purim, der vi kledde oss ut. Når jeg ser gjennom bilder fra barndommen, kommer det frem minner om alt det kjekke vi gjorde sammen som familie. På fredagskveldene hadde vi ofte sabbatsmåltider og brukte ellers fridagen til å dra på stranda eller på andre utflukter. Siden uken i Israel bare består av én fridag, blir man veldig god på å utnytte den.

Far til Maia er fra en sekulær jødisk familie, der høytidene alltid har vært viktige. Da de flyttet til Norge, ble det derfor viktig for familien å få kontakt med andre nordmenn som var gift med israelere, for å feire høytidene sammen.

Jesus på ungdomsmøte

Maia hørte aldri om Jesus i løpet av den tida hun vokste opp i Israel. Men da hun flytta til Norge, hørte hun plutselig mye om Ham, blant annet gjennom jule- og påskesanger.

Det ble nok tatt for gitt at alle visste hvem Jesus var, sier hun.

For Maia var dette med Jesus noe nytt, og noe som også vekket nysgjerrigheten hennes.

Jeg spurte mamma, men hun visste nok ikke helt hva hun skulle si, da hun var på sin egen trosreise.

Maia forteller at noe i henne likte det kristne, og selv om hun ikke helt skjønte hva evangeliet gikk ut på, valgte hun å konfirmere seg i kirka. Da hun var 18 år, ble hun med på et ungdomsmøte i Kristiansand, som skulle endre synet hennes på Jesus og hvordan man kunne ha en relasjon til Ham.

Her opplevde jeg og så ungdom som hadde et personlig forhold til Jesus. Mange ting gikk opp for meg da jeg så andre sin tro. Dette var annerledes enn det jeg hadde sett før.

En slik relasjon ønsket også Maia å ha med Jesus. Hun opplevde en indre endring. I dag tenker hun at det må ha vært Den Hellige Ånd som møtte henne. I løpet av denne tida ble hun veldig glad i Bibelen, elsket å dra på møter og fikk mange nye kristne venner. Det var en stor forandring i livet, der hun gikk fra å ikke kjenne Jesus til å gå «all in».

Ikke populært

Reaksjonene fra foreldrene var både positive og negative.

Mamma ble veldig glad, da hun selv hadde kommet tilbake til troen. For pappa var det ikke like lett. Han var mindre entusiastisk, og synes det var utfordrende at jeg kom hjem med kors rundt halsen. Det var en del spenning knyttet til valget mitt. Jeg på min side var jo blitt så begeistra for Jesus, men skjønte ikke det historiske aspektet om hvorfor jødene har et problematisk forhold til Jesus.

Da Maia dro tilbake til Israel på besøk til familie og venner, opplevde hun det også utfordrende. Ifølge rabbinsk jødedom kan man ikke kan være jøde og tro på Jesus samtidig.

Folk lo av meg og syntes det var rart at jeg hadde begynt å tro på Jesus. Det var ikke populært, sier hun.

Det tok også tid for Maia å knytte sin jødiske identitet sammen med troa. Da den etter hvert ble godt forankra, begynte hun mer og mer å kjenne på byrden over at det var så mange av Jesu eget folk som ikke trodde på Ham. Messias var jo kommet for dem.

Flyttet til London

I 2017 ønsket Maia seg nye utfordringer og flyttet til London. I kirka hun begynte å gå i, møtte hun en britisk jøde som jobbet for «Jews for Jesus». Møtet med han skulle etter hvert få henne til å bli engasjert i «Jews for Jesus» selv. Han satte henne i kontakt med noen som skulle flytte til London fra Israel og starte «Israeli Ministry» i London. Disse folka er i dag teamet som hun jobber sammen med.

Som en del av opptreningsprogrammet for å bli misjonær var Maia i Israel over en 6-8 ukers periode på avdelingen til «Jews for Jesus» i Tel Aviv. Her ble hun med i et program og møtte andre messianske jøder.

Jeg hadde aldri sett den delen av Israel før, siden min familie ikke var troende. Dette ble som en ny verden for meg, og det var utrolig godt å se! Det var oppmuntrende og gjorde meg veldig begeistra.

 

Kontaktskapende arbeid

Nå har Maia jobbet i «Jews for Jesus» sammen med teamet siden 2019.

Sabbatsmåltid

Felles sabbatsmåltid er en fin måte å skape kontakt på.

De siste tre årene har vi jobba med å bygge et israelsk fellesskap der vi gjør ulike aktiviteter sammen. Det vi sier er at vi tror på Messias, vi tror på Tenach (GT) og vi tror på Det Nye Testamentet. Som et uttrykk for vår tro, har vi lyst å tjene vårt folk og ha et inkluderende fellesskap. Vi vet selv hvordan det er å bo utenfor hjemlandet, og derfor ønsker vi å samles for å feire sabbat og de ulike høytidene.

Alle har behov for å høre til et sted. Jesus fikk alle til å høre til. Hvor enn han gikk fikk han kontakt med mennesker og inviterte dem inn i fellesskapet, sier Maia.

Maia har også fått erfare hvordan det var å jobbe med kontaktskapende arbeid under koronatida. Den tida kom ganske fort etter hun begynte i «Jews for Jesus». Da ble sosiale medier ekstra viktig.

I denne tida kunne vi ikke invitere til samlinger. Samtidig hadde folk fortsatt et stort behov for å møtes. Vi kom i kontakt med mange gjennom facebook. Jeg ønsket å møte noen å trene sammen med, og nå har hun jeg møtte gjennom sosiale medier blitt min nærmeste venninne.

Fortsatt er sosiale medier en viktig plattform for å komme i kontakt med folk.

Nysgjerrighet

Mange av dem som Maia og teamet hennes møter, har spørsmål om troa deres. Flere har ikke møtt en messiansk jøde før, noe som ofte fører dem inn på åndelige samtaler.

Vi ønsker å knytte ralasjoner og være åpne om det vi tror på. De fleste er nysgjerrige, men vi møter også skeptiske folk som tenker at vi har en agenda og at vi prøver å «omvende» dem til kristendom. Vi er veldig åpne om hvem vi er og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Det er tydelig at det israelske folk har blitt lagt på Maias hjerte og at hun kun ønsker dem det beste; å vise dem veien til Yeshua. Nå ber de om at Gud skal ekspandere arbeidet til å nå enda flere israelere i London med budskapet om Jesus.

Vær gjerne med i bønn om det!

Tekst: Synnøve Aarskog

Vitnesbyrd

– Jesus er ikke for jøder

Dette var det Maia fikk høre da hun begynte å tro på Jesus. Nå jobber hun for «Jews for Jesus» i London, der hun ønsker å gjøre Jesus kjent blant israelere.

Fra Israel til Norge

Maia Hamilton har en norsk mor og en israelsk far. Da hun var åtte år gammel, flyttet hun og familien fra Israel til Norge.

Jeg husker jeg var jeg veldig spent på hvordan det kom til å bli å bo i Norge. Jeg gledet meg veldig, siden en del av meg er veldig norsk. I tillegg er jeg glad i å oppleve nye ting, så dette var noe som var veldig spennende for meg.

Selv om det var spennende, var det også mye som skulle læres, som for eksempel et nytt språk.

Vi var vant med at de norske besteforeldrene våre kom og besøkte oss i Israel. Mamma tok oss også med til Norge på ferier. Den sommeren vi flytta til Norge, hadde vi en bratt læringskurve. Selv om mamma og besteforeldrene våre hadde snakka norsk med oss, var den norsken vi kunne veldig gebrokken.

Likevel, det var en start, og nå er norsk det språket Maia behersker best. – Men jeg bruker også mye hebraisk, særlig i jobben, sier hun.

Maia Hamilton

Maia Hamilton

En glad barndom

Maia tenker tilbake på barndommen i Israel som en god tid, fylt av glede og kjekke høytider.

Jeg husker spesielt godt purim, der vi kledde oss ut. Når jeg ser gjennom bilder fra barndommen, kommer det frem minner om alt det kjekke vi gjorde sammen som familie. På fredagskveldene hadde vi ofte sabbatsmåltider og brukte ellers fridagen til å dra på stranda eller på andre utflukter. Siden uken i Israel bare består av én fridag, blir man veldig god på å utnytte den.

Far til Maia er fra en sekulær jødisk familie, der høytidene alltid har vært viktige. Da de flyttet til Norge, ble det derfor viktig for familien å få kontakt med andre nordmenn som var gift med israelere, for å feire høytidene sammen.

Jesus på ungdomsmøte

Maia hørte aldri om Jesus i løpet av den tida hun vokste opp i Israel. Men da hun flytta til Norge, hørte hun plutselig mye om Ham, blant annet gjennom jule- og påskesanger.

Det ble nok tatt for gitt at alle visste hvem Jesus var, sier hun.

For Maia var dette med Jesus noe nytt, og noe som også vekket nysgjerrigheten hennes.

Jeg spurte mamma, men hun visste nok ikke helt hva hun skulle si, da hun var på sin egen trosreise.

Maia forteller at noe i henne likte det kristne, og selv om hun ikke helt skjønte hva evangeliet gikk ut på, valgte hun å konfirmere seg i kirka. Da hun var 18 år, ble hun med på et ungdomsmøte i Kristiansand, som skulle endre synet hennes på Jesus og hvordan man kunne ha en relasjon til Ham.

Her opplevde jeg og så ungdom som hadde et personlig forhold til Jesus. Mange ting gikk opp for meg da jeg så andre sin tro. Dette var annerledes enn det jeg hadde sett før.

En slik relasjon ønsket også Maia å ha med Jesus. Hun opplevde en indre endring. I dag tenker hun at det må ha vært Den Hellige Ånd som møtte henne. I løpet av denne tida ble hun veldig glad i Bibelen, elsket å dra på møter og fikk mange nye kristne venner. Det var en stor forandring i livet, der hun gikk fra å ikke kjenne Jesus til å gå «all in».

Ikke populært

Reaksjonene fra foreldrene var både positive og negative.

Mamma ble veldig glad, da hun selv hadde kommet tilbake til troen. For pappa var det ikke like lett. Han var mindre entusiastisk, og synes det var utfordrende at jeg kom hjem med kors rundt halsen. Det var en del spenning knyttet til valget mitt. Jeg på min side var jo blitt så begeistra for Jesus, men skjønte ikke det historiske aspektet om hvorfor jødene har et problematisk forhold til Jesus.

Da Maia dro tilbake til Israel på besøk til familie og venner, opplevde hun det også utfordrende. Ifølge rabbinsk jødedom kan man ikke kan være jøde og tro på Jesus samtidig.

Folk lo av meg og syntes det var rart at jeg hadde begynt å tro på Jesus. Det var ikke populært, sier hun.

Det tok også tid for Maia å knytte sin jødiske identitet sammen med troa. Da den etter hvert ble godt forankra, begynte hun mer og mer å kjenne på byrden over at det var så mange av Jesu eget folk som ikke trodde på Ham. Messias var jo kommet for dem.

Flyttet til London

I 2017 ønsket Maia seg nye utfordringer og flyttet til London. I kirka hun begynte å gå i, møtte hun en britisk jøde som jobbet for «Jews for Jesus». Møtet med han skulle etter hvert få henne til å bli engasjert i «Jews for Jesus» selv. Han satte henne i kontakt med noen som skulle flytte til London fra Israel og starte «Israeli Ministry» i London. Disse folka er i dag teamet som hun jobber sammen med.

Som en del av opptreningsprogrammet for å bli misjonær var Maia i Israel over en 6-8 ukers periode på avdelingen til «Jews for Jesus» i Tel Aviv. Her ble hun med i et program og møtte andre messianske jøder.

Jeg hadde aldri sett den delen av Israel før, siden min familie ikke var troende. Dette ble som en ny verden for meg, og det var utrolig godt å se! Det var oppmuntrende og gjorde meg veldig begeistra.

 

Kontaktskapende arbeid

Nå har Maia jobbet i «Jews for Jesus» sammen med teamet siden 2019.

Sabbatsmåltid

Felles sabbatsmåltid er en fin måte å skape kontakt på.

De siste tre årene har vi jobba med å bygge et israelsk fellesskap der vi gjør ulike aktiviteter sammen. Det vi sier er at vi tror på Messias, vi tror på Tenach (GT) og vi tror på Det Nye Testamentet. Som et uttrykk for vår tro, har vi lyst å tjene vårt folk og ha et inkluderende fellesskap. Vi vet selv hvordan det er å bo utenfor hjemlandet, og derfor ønsker vi å samles for å feire sabbat og de ulike høytidene.

Alle har behov for å høre til et sted. Jesus fikk alle til å høre til. Hvor enn han gikk fikk han kontakt med mennesker og inviterte dem inn i fellesskapet, sier Maia.

Maia har også fått erfare hvordan det var å jobbe med kontaktskapende arbeid under koronatida. Den tida kom ganske fort etter hun begynte i «Jews for Jesus». Da ble sosiale medier ekstra viktig.

I denne tida kunne vi ikke invitere til samlinger. Samtidig hadde folk fortsatt et stort behov for å møtes. Vi kom i kontakt med mange gjennom facebook. Jeg ønsket å møte noen å trene sammen med, og nå har hun jeg møtte gjennom sosiale medier blitt min nærmeste venninne.

Fortsatt er sosiale medier en viktig plattform for å komme i kontakt med folk.

Nysgjerrighet

Mange av dem som Maia og teamet hennes møter, har spørsmål om troa deres. Flere har ikke møtt en messiansk jøde før, noe som ofte fører dem inn på åndelige samtaler.

Vi ønsker å knytte ralasjoner og være åpne om det vi tror på. De fleste er nysgjerrige, men vi møter også skeptiske folk som tenker at vi har en agenda og at vi prøver å «omvende» dem til kristendom. Vi er veldig åpne om hvem vi er og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Det er tydelig at det israelske folk har blitt lagt på Maias hjerte og at hun kun ønsker dem det beste; å vise dem veien til Yeshua. Nå ber de om at Gud skal ekspandere arbeidet til å nå enda flere israelere i London med budskapet om Jesus.

Vær gjerne med i bønn om det!

Tekst: Synnøve Aarskog