– Helt fra jeg var liten, visste jeg at Gud var virkelig. Jeg tvilte aldri på det, sier Galia.

Hun vokste opp i et hjem preget av bønn, misjon og kjærlighet – med foreldre som delte evangeliet og ønsket å se både arabere og jøder finne fred med Gud.

– De har alltid vært tydelige på at det bare er gjennom Jesus at ekte forsoning og tilgivelse kan skje.

Galia er født i Israel, med en arabisk-israelsk mor fra Nasaret og en amerikansk far. I dag er hun en del av en messiansk menighet i hjembyen Haifa.

Nå sitter hun i trappen utenfor menigheten Beit Eliyahu. Hun skal snart inn til sabbatsgudstjeneste. Mange kjente passerer forbi, og samtalen blir derfor stadig avbrutt av gode klemmer.

Oppvekst i blandede kulturer

– Jeg vokste opp i jødiske områder som Ashkelon og Modiin, men også i den blandede byen Haifa. Foreldrene mine er et tydelig vitnesbyrd om kjærlighet i praksis, forteller Galia.

– Foreldrene mine møttes i Israel, og begge har et kall og et ønske om å dele evangeliet og disippelgjøre mennesker i landet der Jesus selv vandret.

Selv om Galia alltid har trodd på Gud, har ikke alltid veien vært enkel.

– Jeg var ofte opprørsk – kanskje ikke åpenlyst, men foreldrene mine merket det. Gud måtte bryte meg og lære meg å underordne meg – først dem, og senere Ham, forteller hun.

Vendepunktet kom da hun som 18-åring lot seg døpe. Fra den dagen begynte troen å forme livet hennes mer og mer.

– Dette landet er ikke lett å leve i. Du trenger tålmodighet og kjærlighet for å være et lys her. Og det er nettopp det Jesus ble for meg: min hyrde. Han leder meg, korrigerer meg, tar vare på meg og oppmuntrer meg.

Åpent hjem og fellesskap

I fjor giftet Galia seg med Michael. Sammen har de et åpent hjem der både troende og ikke-troende, jøder og arabere ofte kommer innom.

Gjennom tjenesten i Operation Mobilisation (OM) deltar de i et arbeid som fokuserer på disippelgjøring i hjemmene – med måltider, bibelstudier og ærlige samtaler.

– Vi har gått gjennom Første Mosebok og sett på hva Gud sier om seg selv og mennesket – og hvordan profetiene peker på Messias. Mange har fått et nytt møte med Bibelen, både jøder og muslimer, forteller Galia.

Noen kommer fordi de er nysgjerrige og søkende. Andre har de møtt tilfeldig.

– En gang traff mannen min en på bussholdeplassen, delte evangeliet med ham og inviterte ham hjem. En annen gjest begynte å få drømmer og visjoner etter at vi ba sammen.

– Han så en mann i lys komme ned fra himmelen. Kona hans så ingenting – noe som bekreftet for ham at dette var overnaturlig. En annen gang drømte han om en kvinne med et barn som sa: «Dette er Guds Sønn.» Sånt oppmuntrer oss veldig, smiler Galia.

Tro i et utfordrende samfunn

– Det er både lett og vanskelig å være troende her, forklarer Galia.

– Det er lett fordi det faller meg naturlig å si: «Jeg tror på Jesus, jeg er kristen.» Der vi bor, er folk ganske åpne – det er jøder som tror på hinduisme, muslimer som er ateister – alt mulig.

Men når Galia ønsker å snakke om hvem Jesus virkelig er, blir det vanskelig.

– Å si at han er Guds sønn og eneste vei til Gud, ja, da møter jeg motstand fra både muslimer og jøder, forteller hun.

– Noen vil si: «Jesus var kanskje en profet,» men de vil ikke godta at Han er Gud. Det blir ofte diskusjoner, men vi prøver å bevare vennskapene. Både min mann og jeg har mange slike samtaler.

Tro i krigstid

De siste årene har vært krevende. Krig og konflikt rammer både nære og fjerne, og Galia kjenner smerten på kroppen.

– Vi har sørget mye. Vi har venner på begge sider – både jøder og muslimer. Men som troende er vi kalt til å elske og tilgi. Det er ekstremt vanskelig, men det er det Jesus har lært oss.

Midt i uroen opplevde hun hvor viktig fellesskap og bønn er.

I en bibelgruppe hun deltar i, begynte en kvinne med jødisk bakgrunn gradvis å forstå at løftene i Skriften pekte på Jesus – uten at hun måtte forlate Bibelen hun var vokst opp med.

– Det var sterkt å se hvordan Guds Ord selv kunne åpne hjertet hennes.

En oppfordring til troende i Norge

Klokka er straks 12 og vi skal snart inn på dagens andre sabbatsgudstjeneste i Beit Eliyahu. Men før vi avslutter, har Galia en oppfordring til troende i Norge:

– Be for de troende her. Før disiplene ble sendt ut, kalte Jesus dem til seg. Da de kom tilbake, sa han: «La oss gå bort til et øde sted og hvile.» Vi trenger å søke Herren, finne visdom i Ham og hvile i Ham – midt i alt kaoset.

Tekst: Synnøve Aarskog

Foto: Janne Coward