Av: Synnøve Aarskog

Taio var i en komfortabel situasjon da hun begynte å vurdere store livsvalg. Som utdannet jurist hadde hun en god og stabil jobb i Argentina. Etter hvert begynte hun å tenke: «Hvorfor ikke bare gjøre det?» Dette ble starten på tanken om å flytte til Israel.

 

Oppdaget sin jødiske identitet

Jeg møter Taio på en kafé i Haifa for å høre hva som fikk henne til å forlate en trygg jobb i Argentina og starte et nytt liv i Israel. For henne begynte reisen lenge før flyttingen. Som 12-åring oppdaget hun at moren var jødisk, men det var først på et skolebesøk til Holocaust-museet i Buenos Aires at hun virkelig forsto hva det innebar. Samtalene om Holocaust og immigrasjon gjorde et sterkt inntrykk på henne, og hun begynte å søke mer kunnskap om sin bakgrunn.

 

Fra messiansk menighet til synagoge

Som 15-åring begynte hun å besøke en messiansk menighet sammen med familien.

– Her lærte jeg mer om mine jødiske røtter, forteller hun.

Etter hvert ønsket hun å fordype seg ytterligere og begynte å gå i en reformert-konservativ synagoge.

– Det var viktig for meg å få en dypere forståelse av min identitet, men etter en tid innså jeg at det ikke var det min ånd lengtet etter. Derfor vendte jeg tilbake til et kristent fellesskap, sier hun.

 

Første møte med Israel

Som 17-åring besøkte hun Israel for første gang gjennom et program for personer med jødiske røtter.

– Jeg forelsket meg i landet, men vurderte ikke å bosette meg her, sier hun. To år senere deltok hun i et årsstudium om Holocaust og kollektiv hukommelse, som inkluderte en studietur til Yad Vashem.

– Da jeg besøkte Vestmuren, skrev jeg en bønn og la den i muren: «Jeg håper å komme tilbake hit en dag.» Lite visste jeg at det faktisk skulle bli virkelighet.

 

Hvorfor ikke Israel?

Etter flere år med studier og jobb som jurist i Argentina begynte tanken på å flytte til Israel å ta form.

– Jeg hadde spørsmål rundt den kristne menigheten i Argentina, spesielt fordi ikke alle kristne miljøer har en positiv holdning til Israel. Det skapte utfordringer for meg, men jeg snakket med pastorene mine, som forsto meg godt. Samtidig ba jeg, og Gud gav meg et ord fra Romerne 11, vers 11-12. Budskapet var klart: Gud har ikke forkastet sitt folk, Israel. Dette ble en bekreftelse og en oppfordring til å utforske dette mer.

Taio begynte å lytte til en argentinsk pastor som ba mye for Israel og fordypet seg i undervisning om temaet. Selv om hun alltid hadde vært en del av messianske menigheter i Argentina, hvor bønn for Israel var en naturlig del av troen hennes, følte hun et behov for å gå dypere.

– En tid senere innså jeg at jeg hadde satt mange menneskelige begrensninger for meg selv. Jeg ba mye, og Gud utfordret meg til å slutte å tenke på «men»-tankene: «Men jeg har ikke penger.» «Men jeg kan ikke gjøre dette.» «Men hva med familien min?» «Men studiene mine?» «Men livet mitt i Argentina?» Gud ba meg stole på hans kraft, ikke mine egne begrensninger.

 

En ny start i Israel

I løpet av koronapandemien begynte hun å vurdere muligheten for Aliyah, å flytte permanent til Israel. Etter mye bønn og refleksjon tok hun beslutningen. Familien tok det ikke lett.

– Jeg prøvde å forklare det på en naturlig måte, men det føltes ikke naturlig, sier hun om samtalen med moren. Moren støttet henne, men ønsket at hun skulle bli i Argentina. Det var et vanskelig valg for dem begge.

Aliyah-programmet var intenst, med en periode hvor hun bodde sammen med andre nye immigranter fra hele verden. De første månedene var utfordrende, og selv om programmet frarådet jobb i starten, begynte hun å arbeide som barnevakt for å finansiere studiene sine. Hun reiste mye rundt i Israel som en del av programmet.

Førsteinntrykket av Israel var fantastisk, men etter hvert som adrenalinet roet seg, begynte hun å se utfordringene.

– Samfunnet er ikke perfekt, innrømmer hun, men hun føler likevel at Israel er stedet hun skal være.

Selv om hun savner familien og livet i Argentina, har hun fått israelsk statsborgerskap, jobb og venner i Israel.

– Jeg savner familien, vennene og måten vi lever på i Argentina, sier hun, men hun er trygg på at Israel er stedet hun skal bo – enten på kort eller lang sikt.