Som tidligere ateist, med akademisk bakgrunn innen historie og arkeologi, kom Jan til et punkt der han ikke lenger kunne fornekte det han hadde oppdaget.

«Hvis det var sant at Jesus stod opp fra de døde, endrer det alt. Da måtte jeg ta konsekvensene.»

 

Barndom

Jan vokste opp i Israel som barn av russiske immigranter, i en sekulær familie. Religion hadde ingen plass i hjemmet, og tro var aldri et tema. Den jødiske identiteten ble ikke formet gjennom tradisjon eller religiøs praksis, men gjennom det å leve i Israel og være en del av staten og folket.  Samtidig levde han med en todelt identitet:

«I Russland er jeg jøde, men i Israel er jeg russer.»

Etter jødisk, religiøs lov regnes han heller ikke som jøde, ettersom morslinjen ikke kan dokumenteres som fullt jødisk. Dette er en virkelighet mange russisk-jødiske familier deler, og som tidlig ble en del av hans selvforståelse

Gjennom skolen fikk han kjennskap til jødedommen. Han lærte om sabbaten, høytidene og Bibelen, og leste Det gamle testamentet allerede på barneskolen. Likevel ble ingenting praktisert hjemme. Sabbaten var først og fremst en fridag, og høytidene ble markert som familiemiddager uten religiøst innhold.

 

Det første møtet med Jesus

Det første møtet med Jesus kom uventet, da Jan var åtte år gammel. Faren tok ham med til Jerusalem for å be for en kristen venn, og de besøkte Gravkirken.

«I synagoger hadde jeg aldri kjent Guds nærvær. Men i Gravkirken var det annerledes. Det var overveldende.»

Opplevelsen ble liggende i bakgrunnen, men i ungdomsårene utviklet han et sterkt antireligiøst verdensbilde. Spesielt etter at faren døde, ble han fiendtlig innstilt til all religion.

«For meg var Bibelen bare eventyr og myter. Jeg mente oppriktig at religion gjorde mer skade enn nytte.»

Etter militærtjeneste i Luftforsvaret begynte han å studere historie og arkeologi. I det akademiske miljøet ble Bibelen behandlet kritisk – ikke som Guds ord, og knapt nok som historisk kilde. Likevel vokste interessen for kristendommens historie, særlig den tidlige kirken.

 

Kristen kjæreste

Under en arkeologisk utgravning møtte Jan kvinnen som senere skulle bli hans kone – en evangelisk kristen fra USA. Hun presset ham aldri til tro, men forholdet fikk ham til å stille spørsmål han tidligere hadde avvist. Dessuten var hun tydelig på at hvis de skulle gifte seg og få barn, måtte barna vokse opp i en kristen tro.

Jan innså også noe grunnleggende: han hadde aldri lest Det nye testamentet. Han begynte med Johannesevangeliet.
«Det hadde en klang av sannhet. Det ga mening.»

Han fortsatte å lese evangeliene og Paulus’ brev, samtidig som han undersøkte tekstene både historisk og kritisk. Gradvis vokste en erkjennelse frem.

Det han leste, hadde faktisk skjedd. Paulus, Peter og Johannes var ikke bare navn på en side – de hadde levd.

Og Jesus var ikke en idé eller en myte. Han var en virkelig person som hadde vandret på jorden.

Men enda viktigere var erkjennelsen av at Jesus faktisk døde – at han ble korsfestet. Og at han etter tre dager stod opp fra de døde og steg opp til himmelen.

 

Et endret verdensbilde

Interessen for historie og arkeologi, og det at han møtte en kristen jente, førte han til troen på Jesus.

Troen førte ikke hovedsakelig til sterke følelser, men til en grunnleggende forandring i verdensbildet. En av de tydeligste endringene var at frykten for døden forsvant.

«Den hadde fulgt meg som ateist, men nå er den borte. Jeg vet at livet mitt er i Guds hender.»

I dag er Immanuelkirken et åndelig hjem for ham og familien. Fellesskapet har gitt ham noe han ikke visste at han manglet.

«Det har lært meg hva sabbaten egentlig er – å stoppe opp, hvile og møte Gud.»

Han kaller seg kristen – eller messiansk; ordene betyr det samme på hebraisk. For ham finnes det ingen motsetning mellom å være jøde og tro på Jesus.

«Jeg er en del av Kristi kropp, sammen med både jøder og hedninger.»

Når han ser tilbake på sin trosreise, understreker han at Gud møter mennesker på ulike måter.

«For meg var veien til tro logisk og historisk. Dette er ikke blind tro, men tillit til en sannhet som bærer. Jeg vet at Jesus levde, døde og stod opp igjen – og det gir meg et trygt fundament for livet.»