Benedicte Heitmann har begynt prosessen med å selge leiligheten i Oslo. Tankene – og etter hvert flyttelasset – går til Førde, der hun fra 1. august skal begynne som misjonsrådgiver for Israelsmisjonen.

– Drømmen min er å bli bedre kjent med misjonsvennene vi allerede har der – og å få nye kontakter, forteller hun.

Fra tanke til realitet

Tanken begynte å svirre i fjor høst.

– Jeg fikk en tanke om at vi burde hatt noen som kunne jobbe mer i Sogn og Fjordane. Og så kom det helt spontant: Kanskje det kunne være meg?

Tanken slapp ikke taket. Etter samtaler med ledelsen – og en prosess hun opplever at Gud har ledet – ble det klart: Hun skal tilbake til Vestlandet.

Ja, tilbake. For det er der hun har røttene sine.

De siste årene har Benedicte oppholdt seg mye i Bremanger. Der har det blitt både hjemmekontor og møter for Israelsmisjonen.

Men hvorfor flytte til Førde – to timer unna?

– Jeg er født i Førde og har alltid følt meg som vestlending. Selv om det ikke høres sånn ut, ler hun.

Det var på en kjøretur gjennom Førde hun fikk en opplevelse som skulle bli avgjørende.

– Det var der tanken slo meg at Israelsmisjonen burde vært sterkere til stede. Idet vi kjørte inn i sentrum, var det som et lydnedslag traff meg: «Vi skulle hatt en misjonsrådgiver stasjonert i Sogn og Fjordane! Kanskje det kunne vært meg?»

Hun var bare tre og et halvt år da familien flyttet fra Førde, men nå beskriver hun det som en følelse av å komme hjem.

Hjertesak

Engasjementet for Israelsmisjonen har fulgt henne hele livet. Faren, Rolf Gunnar Heitmann, har vært generalsekretær i flere år, og selv har hun i løpet av sine 36 leveår bare gått glipp av ett eneste sommerstevne.

– Så ja, jeg er virkelig oppvokst i denne organisasjonen, sier hun med et smil.

Som ungdom hadde hun en pause, men klarte aldri helt å slippe taket. Hun var alltid innom sommerstevnet minst ett døgn – bortsett fra det ene året.

Og så, en helt vanlig kveld mens hun satt og så på TV, opplevde hun at dette med evangeliet til jødene også ble hennes egen hjertesak.

– Plutselig ble jeg fylt av en enorm sorg, uten å forstå hvorfor. Da opplevde jeg at Gud sa til meg: «Denne sorgen er bare en brøkdel av det jeg føler når jeg ser mitt utvalgte folk – og at de ikke tror på meg.» Da skjønte jeg at arbeidet Israelsmisjonen driver med, også er min hjertesak: Å gi evangeliet tilbake til jødene.

Ut av komfortsonen

De siste månedene har hun opplevd å bli utfordret på ting som er langt utenfor komfortsonen hennes. En tale hun hørte i sommer, gjorde at hun stilte seg selv noen spørsmål:

– Hvem er vi til å si nei når Gud kaller? Har jeg gjort nettopp det? Har jeg trukket meg unna når Gud har brukt andre til å utfordre meg?

Under Israelsmisjonen sin høstkonferanse i november i fjor ble det ekstra sterkt for henne. Taleren Samuel Aweida avsluttet med ordene: «Hvor er du? Og hva gjør du med livet ditt?»

Lovsangen rett etter talen utfordret alle hennes usikkerheter.

– Dette føyde seg inn i rekken av det jeg opplevde som Guds utfordringer og oppmuntringer.

Fra arrangementskoordinator til misjonsrådgiver

Benedicte har vært ansatt i Israelsmisjonen siden 2016. I de fleste av disse årene har hun hatt hovedansvaret for sommerstevnet.

Selv om hun til høsten bytter stillingstittel, vil hun fortsatt være involvert i planleggingen. Likevel blir mye nytt når hun nå flytter til Førde.

– Det er skummelt, men også veldig spennende. Veien blir til mens man går. Gud har vært trofast og ledet meg så langt – nå må han lede videre, sier Benedicte forventningsfullt.

 

Tekst: Synnøve Aarskog

Foto: Janne Coward