Av: Elisabeth Levy

Den første oktober på kvelden ulte alarmen på nytt og på nytt i Jerusalem og i de fleste andre steder og byer i Israel. Det var det andre missil-angrepet fra Iran som hadde startet. Himmelen over Jerusalem så ut som et stort fyrverkeri på en nyttårsaften. Og det hele var et surrealistisk syn.

Min datter som var på vei hjem til Jerusalem fra sørisrael til jødisk nyttår, rakk ikke hjem før alarmen gikk. Mitt i sentrum av Jerusalem fant hun ly i en skobutikk sammen med mange andre som ikke hadde kommet seg hjem denne kvelden da alarmen gikk.

De var en 10-15 stykker stuet sammen i skobutikken der de håpet på det beste. Eieren av butikken var en religiøs kippa-jøde. Han registrerte at mange var preget av angst og panikk. Det var da han foreslo følgende: «La oss all sammen nå be om trygghet og be Shema Israel». Alle dekket øynene til med hånden – og der i larmen fra sirener steg det opp et høyt og klart Shema Israel, Hør Israel, fra skobutikken.

Min datter forteller det som nesten surrealistisk. Med alarmer og missil-smell i bakgrunnen, steg Shema Israel opp fra en skobutikk i Jerusalems sentrum. Mon tro om ikke bønnen ble hørt.

Fra nesten 200 balistiske missiler, ble det kun minimale ødeleggelser.