Konflikten mellom Israel og Hamas utspiller seg nå også i Oslos gater. Følelser koker og reaksjonene er illustrerende. Aggresjonen mot Israel har medvirket til et skremmende og voksende jødehat i Norge.

Pamfletter laget av palestinavennlige grupper deles ut i Oslos gater. Ifølge disse oppfordres det blant annet til å skjende jødiske helligdommer og tråkke på jødiske symboler. Jøder i Norge kjenner seg truet på livet dersom de markerer sin etniske og religiøse identitet. Et slikt samfunn vil vi ikke ha!

Jeg var ikke blant dem som deltok i demonstrasjonene i Oslo torsdag kveld. Det var et bevisst valg. Jeg gir gjerne min støtte til sivilbefolkningen i det sørlige Israel som daglig har måttet rømme fra senga, klasserommet eller kontorpulten til bomberommet. Gjennom Hjelp Jødene Hjem har vi fått være med å gi litt sikkerhet til disse områdene.

Jeg gir gjerne også min støtte til den lidende sivilbefolkningen i Gaza, og en tilsvarende sterk markering mot Hamas sin ideologi, sine målsettinger og metoder. Både deres konstante angrep på sivile israelske mål og deres misbruk av befolkningen i Gaza er under enhver kritikk.

Jeg har forståelse for Israels rett og plikt til å reagere for å beskytte sine egne borgere. Metodene og styrken i reaksjonen kan vi selvsagt diskutere. Det gjøres også i det israelske demokrati.

Når jeg ikke stilte opp foran Stortinget torsdag, skyldes det ikke manglende engasjement, men snarere en uro over at en slik markering i dagens situasjon ville ta fokus bort fra solidaritetsperspektivet og snarere føre til en konfliktskapende polarisering. I stedet for den ideelle målsetting om solidaritet med Israel og økt forståelse for den israelske befolknings situasjon, ville en kommunikativt bli oppfattet som en motdemonstrasjon mot palestinavennlige markeringer og støttemarkering for Israels aksjoner i Gaza. Erfaringen har bekreftet min uro.

Jeg forstår at det kan gjøres andre vurderinger. Jeg håper imidlertid at vi kan finne allianser der vi ikke bare havner i skyttergravene eller styrker polariseringen, men snarere står sammen for å bekjempe hat og vold, enten det er i Sderot, Gaza eller på Eidsvolls plass.

Både jøder og arabere, israelere og palestinere, er elsket av Abrahams Gud. Derfor skylder også vi å elske dem. I dag oppfordrer vi særlig til omsorg for norske jøder som på nytt kjenner seg truet i et land som liker å kalle seg fredselskende og som fortsatt bærer korset i sitt flagg.

Av:

Rolf G. Heitmann
Generalsekretær
Den Norske Israelsmisjon
rolf@israelsmisjonen.no