Prekentekst: Matteus 5, 38-48
Lesetekst I: Mika 6, 6-8
Lesetekst II: Fil. 1, 9-11

Vi er midt i Bergprekenen, kanskje også midt i de mest berømte og omtalte versene i denne talen. En tale som var slik at folket, etter at Jesus var ferdig, var slått av undring over hans lære. Og jeg tror at kanskje mange som hører søndagens tekst i våre kirker og forsamlingshus også blir slått av undring. Hva er dette for noe? Mener Jesus virkelig dette?

Det er mange som opp gjennom årene har blitt begeistret for Bergprekenen. John Stott siterer en muslimsk lærer som sa: «Jeg kan ikke holde tårene tilbake når jeg leser Bergprekenen». Men Jesus var ikke ute etter å røre mennesker, eller å holde en fin tale. Han ville noe mer, han ville forandre våre liv. Han ville at vi skulle forstå at livet i Guds rike er det livet Gud har skapt oss til. Så når folk tok imot hans budskap, så var det ikke fordi de tenkte: «Vi må vel tro på dette, for ellers går det oss ille». Nei, de tenkte heller: «Vi er jo dumme hvis vi ikke hører på dette»!

Hva Jesus ikke sier

1. Jesus sier ikke: «Det står skrevet». Jesus brukte jo en slik formulering mange ganger når han ville understreke at det han sa var i samsvar med Skriftene. Nei, her sier han: «Dere har hørt det er sagt». Så han siterer både Skriftene og Mishna, den rabbinske tolkningen av Skriftene. Jesus sier altså ikke at Skriftene tar feil og at han nå kommer med et annet budskap, han tar et oppgjør med måten loven og Guds bud har blitt tolket på.
2. Det virker som om Jesus innskjerper budene, det er som om han sier: «Du tror kanskje du kommer unna med å la være å drepe? Her skal jeg skru opp forventningene og kravene noen hakk»! Men da tror jeg vi misforstår. Han prøver heller å si: «Jeg vil vise dere hvordan Guds vilje egentlig var ment». Og da går han bak det ytre, han går dypere, han går til våre motiv og til våre hjerter. Jesus er opptatt av forvandling. Av å vise oss en annen vei, en bedre vei, et annerledes liv i et opp-ned rike, Guds rike. Han underviser om hvordan loven egentlig var ment. Og gjennom livet sitt viste han oss selv hvordan dette annerledes-livet kan leves ut.

Hva Jesus sier

Hvordan kan vi elske, ikke bare de gode og snille, men de som gjør vondt mot oss? Våre fiender?

Jesus gir oss praktisk hjelp. «Øye for øye og tann for tann». Det høres ut som et dårlig bud! Vi bruker det som et eksempel på at GT er krasst og brutalt! Men de fleste tolker dette feil, som om GT gir oss en slags privat mulighet til å ta igjen: Hvis du skader mine ting og det koster meg 1000,-, så tar jeg igjen slik at jeg ødelegger din eiendom for 1000,-. Men slik var ikke dette budet ment, det var ment for å brukes i det offentlige rettssystem, for å hindre en voldsspiral, for å hindre en gjengjeldelse som førte til en ny gjengjeldelse og dermed til en stadig økende spiral av vold. Det skulle hindre at folk tok loven i egne hender. Og vi ser i 2. Mos. 20,23-27 at dette budet ikke var bokstavelig ment, straff skulle være rimelig og forholdsmessig. Dette budet er altså ikke brutalt, men gitt for å hindre gjengjeldelse og hindre en eskalering av ondskap.

Men Jesus snakker ikke her om rettferdighet i samfunnet, men om hvordan Guds vilje er for hans disipler. Dietrich Bonhoeffer sier om dette avsnittet: «Med disse ordene frigjør Jesus sin menighet fra den politisk-juridiske orden, fra Israels folk i form av en nasjon, og gjør dem til det de egentlig er, nemlig fellesskapet av troende, ubundet av politikk og nasjoner. Det gamle Israel hadde vært begge deler – Guds utvalgte folk og en avgrenset nasjon, og derfor var det Guds vilje at de skulle møte vold med vold. Men for Kristi kirke er det annerledes; den har forlatt all politisk og nasjonal status, og derfor må den tåle aggresjon med tålmodighet.»

Jesu ord har altså mye å si om våre liv som disipler, og lite å si om prinsipp for hvordan stat, politi og rettsvesen skal opptre. Og det forstår vi også når vi ser at verken Jesus eller Paulus unnlot å hevde sin juridiske rett da de ble stilt for sin tids myndigheter.

Så hva mener Jesus med ordene: Hvis noen slår deg på ditt høyre kinn? Hvorfor tar Jesus med at det er på det høyre kinnet? Når vi kommer over slike litt merkelige detaljer i Bibelen, så bør vi alltid tenke: Hva er grunnen til at denne detaljen er med? Her er det veldig tydelig: Hvordan kan du slå en person på hans høyre kinn? Vi tenker jo fort: Vi må bruke venstre hånd. Men venstre hånd er den du bruker til å tørke deg bak, og den høyre hånden brukte man til alt annet, til å hilse, spise med, slå . . . Så hvordan kan du da slå noen på det høyre kinn? Bare ved å bruke håndbaken på din høyre hånd (ta gjerne fram en person under prekenen og demonstrer!). Men å slå med håndbaken var et tegn på forakt, det var slik du slo en slave, en du så ned på. Så dette handler om at den som slår forakter deg.

Hva kan du da gjøre? Vi tenker at enten må jeg slå tilbake, eller så vil jo personen bare fortsette å slå til jeg ligger nede. Men Jesus viser oss en tredje vei: Ved å snu det andre kinnet til, så sier du: «Slå meg som om jeg er din likeverdige, respekter min menneskelighet». Og en slik handling viser alle som ser på den urettferdigheten som her er i ferd med å skje, det blir pinlig for den som slår. Men du tilbyr egentlig den som slår en utvei: Å innse hva han gjør og gå en annen vei, du tilbyr å la godhet og shalom få regjere i en verden av kaos. Du viser urettferdigheten på en slik måte at personen kan forandre seg. Jesus viser oss en fantastisk løsning! Det er noe annet enn bare å la seg trakke på eller å ta igjen. En løsning som kan få personen som slår til å endre seg. Og det er hensikten med Jesu lære: en person som saksøker deg, en person som slår deg, en person som tvinger deg – hvis du elsker den personen, hva vil være godt for vedkommende?

Når noen saksøker deg for å ta skjorten, så betyr det at han saksøker deg for det siste du måtte ha, og Jesus sier: Hvis det skjer, så gi han også underklærne, slik at du står der i rettssalen uten noe som helst, og du viser urettferdigheten som de påfører deg. Og med det sier du egentlig: Jeg vil ikke spille ditt spill, jeg gir deg heller sjansen til å innse hvor urettferdig dette virkelig er. Slik også med det siste eksempelet om å bære oppakningen. Det blir pinlig, det gir den romerske soldaten en mulighet til å innse hvem han er og hva han gjør.

Jesus er genial. Hva endret holdningen til raseskillet i USA? Jo, at Martin Luther King jr. tenkte at Jesus visste hva han snakket om. Og han prøvde ut denne måten å leve på. Det var genialt, det endret ikke bare lover og regler, men det endret menneskehjerter. Slik M. L. King jr. sa:  «Kjærligheten er den eneste kraft som er i stand til å omskape en fiende til en venn». Og det er det Jesus er ute etter, mennesker som lever annerledes, i et nytt og annerledes Guds rike.

Derfor det er spennende å øve seg i å leve i Guds rike. Folket undret seg over Jesu undervisning, men Jesus sa i Johannes 7, 16-17: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv».

Ellers anbefales boken av Oskar Skarsaune: «Etterlyst: Bergprekenens Jesus. Har folkekirkene glemt ham?» på det varmeste!