Prekentekst:   Joh 7,14-17
Lesetekst I:     5 Mos 30,11-15
Lesetekst II:    Rom 2,13-16

Løvhyttefesten

Prekenteksten er hentet fra Evangeliet etter Johannes kapittel 7 som innleder fortellingen om Jesus at er tilstede ved Løvhyttefesten / Sukkot (Joh 7-9).

På Israelsmisjonenes hjemmeside www.israelsmisjonen.no finner du mye interessant stoff om feiringen av løvhyttefesten, den tredje store høytiden hos jødene etter påske og pinse.

I vår kirke er elementer fra løvhyttefesten spredt utover forskjellige dager i kirkeåret. Vi feirer høsttakkefest som ligner jødenes feiring, – en takkefest for høstens avlinger. Vi finner elementer av løvhyttefesten i adventstidens lystradisjoner og i julens tanker om at Jesus åpenbarer Gud gjennom inkarnasjonens under f.eks. slik Grundtvig skriver i Det kimer nå til julefest, vers 5: I Betlehem er Kristus født, / som frelser oss fra synd og død. / Nå kom den store løvsalsfest. / Nå ble vår Herre hyttens gjest.

I åpenbaringstiden holder vi fram tanken om Guds lys som viser vei og følger oss gjennom livet slik han fulgte sitt folk under vandringen. Det er grunnen til at løvhyttenes tak skal være åpent slik at en kunne se stjernene på nattehimmelen.

Vi skal vel legge til at årets jødiske løvhyttefest feires fra 16.-23. oktober.

Søndagens tekster

Teksten fra Joh 7 innledes med at Jesus står fram under festen og underviser. Hans ord vekker begeistring og oppsikt. Hvor har han det ifra? Han ligner de skriftlærde og deres forkynnelse og symbolhandlinger på løvhyttefesten. De hentet vann i Siloadammen under løvhyttefesten, mens Jesus sender den blindfødt til dammen for å bli renset (Joh 9,7). Der de skriftlærde taler om loven som Guds store gave til sitt folk, snakker Jesus om seg selv som vannet (Joh 7,37 ff) og lyset (Joh 8,12 ff).

Prekenen på denne dagen kan med fordel også reflektere lesetekstene. 5 Mos 30,11-15 handler om loven som er nær Guds folk, helt nær i munn og hjerte for at vi skal lese, lære og leve etter den. Rom 2,13-16 understreker at alle mennesker har loven skrevet i sine hjerter. Guds lov er ikke bare for jøder og kristne, men er aktuell for alle folkeslag. Om det vitner også samvittigheten. Merk at dagens fortellingstekst (1 Mos 1,1-2,3) er beretningen om skapelsen og kulturoppdraget.

Preken: Prøv sjøl, så skal du se

Det brygger opp til strid om Jesus; hvem er han, hva står han for, hvor har han sin autoritet ifra? Vi kan lese om dette i avsnittet forut for vår tekst. Noen mente Jesus var et godt menneske, andre at han var en vranglærer som førte folket vill. Hvor har han sin autoritet ifra? Han hadde ingen skikkelig utdannelse og heller ingen gjennomført rabbinerskole.

Så står han plutselig der. Han går ikke inn på noen diskusjon om kompetanse eller utdanning. Prøv sjøl, sier han. Det er ikke mine ord jeg forkynner, mens hans ord som har sendt meg. Om du åpent og ærlig vil forsøke, skal du få se hvor jeg har min autoritet ifra.

Helt fra bibelsk tid er de som tror på Jesus, blitt møtt med kritikk og innvendinger. «Jøder spør etter tegn og grekerne søker visdom», skriver Paulus, «men vi forkynner en korsfestet Kristus» (1 Kor 1,22-23).

I våre dager har kritikken andre former; Guds bud er gammeldagse, fordomsfulle og intolerante. Vi trenger heller ikke en Jesus som snakker om synd og muligheten for evig død. Menneskets nød er fremmedgjøring og utenforskap og ikke at vi er i behov av en forsoner.

Følg meg, sier Jesus. Gjør Guds vilje, så skal du forstå. Ta sjansen på meg, tro på meg!

Hos Johannes betyr å gjøre Guds vilje det samme som å tro på Jesus. Det er lett å finne unnskyldninger og grunner til å avvise Jesus, men den som virkelig vil og prøver, han skal se.