Tekst: Synnøve Aarskog  Foto: Sigmund Søvde

 

Chain står med en pistol i hånden. På sofaen ligger bestekompisen hans med kjæresten tett inntil seg. Ved et uhell går et skudd av. Kulen treffer først veggen, deretter kompisen sin kjæreste. De prøver desperat å redde henne, men det er til ingen nytte. Senere, samme kveld, dør hun.

 

Chain er 19 år gammel da dette skjer. Nå, 27 år senere, møter jeg ham som kirkevert i Immanuelkirken i Tel Aviv. Vi setter oss på en benk i den frodige hagen utenfor kirken. Fuglekvitteret og den varme solen skaper en atmosfære som står i sterk kontrast til det han forteller.

 

Oppvekst i Sovjetunionen og Israel

Chain forteller om oppveksten sin. Han ble født i Sovjetunionen, teknisk sett i Ukraina, der han bodde med familien sin til han var 11 år gammel. Begge foreldrene hans var sekulære jøder, og var svært bevisste på antisemittismen og jødenes lengsel etter sitt eget hjemland.

– Som barn hørte jeg ofte faren min si at jødene trengte sitt eget hjemland, forteller Chain.

I 1990 flytter familien til Petah Tikva. Å komme som innvandrer til Israel som tenåring på denne tiden skulle vise seg å være vanskelig.

–  Jeg kom til Israel med et håp om å bli omfavnet av det jødiske folk fordi jeg selv var jøde. Men nei, det skjedde ikke. Også min far, som var tidlig i førtiårene, opplevde det veldig vanskelig, sier Chain.

Chain forteller videre om kommunikasjonsproblemer, krangling og en emosjonelt ustabil tid. Han lykkes ikke å bli en del av det sosiale systemet i Israel og faller fort på utsiden av samfunnet.

– Da jeg var 17 år, hadde jeg nådd et bunnpunkt og prøvde å ta mitt eget liv, forteller han.

Han skar seg i håndleddet, men blodet rant ikke. I dag takker Chain Gud for at det gikk bra med ham.

 

På leting etter mening

Chain fortsetter å lete etter mening i livet, og eksperimenterer blant annet med New Age, buddhisme og satanisme.

– Jeg følte at det måtte være noe mer. Verden virket så urettferdig.

Han havner stadig i mer trøbbel. Etter at videregående var fullført, skulle militæret være det neste steget. Slik blir det ikke. På grunn av hans dårlige psykiske helse, skriver psykologen et brev til IDF, det israelske militæret med en anbefaling om at de ikke tar ham inn.

– Du vet, der ville jeg vært omgitt av våpen hele tiden. Det hadde ikke vært bra for meg. Nei, jeg hadde nok ikke håndtert det systemet, stadfester Chain.

 

Den fatale kvelden

Chain ville heller leve storbylivet, slik han hadde sett det på film. Han flytter til Tel Aviv, inn i leiligheten til broren til bestevennen sin. I leiligheten ligger det en pistol. Det er da bestekompisen og kjæresten hans er på besøk i leiligheten, at det fatale skjer.

Chain skulle bare leke seg litt med pistolen, men plutselig har han avfyrt et skudd.

Kula som treffer vennens kjæreste, er ikke stor. Først tror de at hun ikke har blitt truffet, men at hun er i sjokk. De prøver hjerte- og lungeredning, noe som fører til kraftige oppkastmengder. Senere viser det seg at hun hadde blitt truffet, fått hull på lungen og at hjerte- og lungeredningen dermed bidro til at hun døde.

Livet til Chain har nådd et nytt bunnpunkt.

Senere satt jeg i cellen og tenkte at jeg ikke lenger ønsket å leve. Hva levde jeg egentlig for nå? Tre familier var knust på grunn av det jeg hadde vært involvert i. Jeg var helt fortvilet, men det føltes som om jeg hørte en stemme si: ‘Ingenting godt vil komme ut av at du dør, det vil bare føre til mer lidelse for alle.

Chain finner en form for fred i dette og føler en forpliktelse til å fortsette å leve. Han ønsker å bli en bedre utgave av seg selv og, så langt det er mulig, rette opp i sine feil.

 

En ny start i Jerusalem

Etter hvert flytter Chain hjem til foreldrene sine i Ashdod. Tanken på å skaffe seg en jobb for å betale foreldrene tilbake for advokatutgiftene, plager han. En dag, mens han blar i avisen og samtidig er full av bekymringer, dukker det opp en annonse som fanger oppmerksomheten hans:

“For natur- og dyreelskere: Kom til Jerusalem og bli frivillig på en gård.”

– Det virket som at denne annonsen var skreddersydd for meg. Jeg visste at jeg måtte utforske denne muligheten, sier Chain.

Uten å si sannheten til foreldrene sine, drar han til Jerusalem sammen med bestevennen som hadde mistet kjæresten sin og nærmest hatet Chain for det han hadde gjort.

 

En trygg havn

Da Chain og kompisen ankommer gården, møter de eieren, en messiansk jøde. Dette var den første messianske jøden Chain noensinne hadde møtt.

Gårdseieren presenterte Jesus som Yeshua, den jødiske Messias, noe som rystet meg og fikk meg til å stoppe opp, forteller Chain.

Den første natten på gården har Chain en drøm:

–  Jeg står på en travel vei med to felt, og føler meg overveldet av presset rundt meg. Men så oppdager jeg at    det er en liten luke mellom de to feltene. Jeg velger å gå ned dit, og plutselig befinner jeg meg på en vakker strand med hvit sand. Alt er stille og fredelig, og jeg føler en dyp ro. Jeg tenker: “Nå er jeg trygg.”

 Da Chain våkner, forstår han at gården er denne trygge havnen, et sted som gir han en pause fra kaoset i verden.

 

Vendepunktet

Til gården kommer det folk fra mange ulike land. En av de som kommer, er en amerikaner som begynner å snakke med Chain om Jesus.

– Uten egentlig å ha hørt hele evangeliet, tok jeg imot hans invitasjon til å tro på Yeshua. Han ba, og jeg gjentok setninger som: “Yeshua, hvis du er Israels Messias, tilgi meg mine synder, frels meg og la Den Hellige Ånd få bo i meg.”

– Jeg forsto ikke alt. Så sa han: “Vis meg din kjærlighet.” Jeg gjentok denne setningen med øynene lukket. I mitt indre så jeg en bølge av vann dukke opp i magen min. Den fylte kroppen min, og jeg følte en veldig sterk kraft, det beste jeg noensinne har kjent i mitt liv. Det føltes som om en fysisk kjærlighet fylte meg. Og jeg visste at det var Gud, forteller Chain.

– Senere leste jeg at Jesus sa: “Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne  strømmer av levende vann» (Joh 7,38 – 39).

 

Og for første gang på 19 år føler Chain seg levende.

– Wow, er det Gud? Og han elsker meg? Og han er virkelig? Dette var det største øyeblikket i mitt liv, mimrer Chain med glødene øyner.

Nå jobber Chain i det israelske bibelselskapet og er med som kirkevert i Immanuelkirken der han får fortalt evangeliet til de mange besøkende til kirken. Han forteller at åpenheten han opplever blant israelere nå, er stor.