Vitnesbyrd
Fra ateisme til jesus
Vitnesbyrdet er hentet fra www.jewsforjesus.org
Gjengis med tillatelse.
Av: Avy Snyder
Jeg vokste opp i et tradisjonelt jødisk hjem i New York og New Jersey. Det å være jødisk har alltid vært sentralt for min forståelse av hvem jeg er. Men da jeg var i begynnelsen av tjueårene, så jeg på meg selv som en «jødisk ateist». Hvorfor? Fordi jeg var sint.
Jeg hadde omfavnet en filosofi kalt nihilisme, som fortalte meg at uansett hva jeg oppnådde, så ville det til slutt ikke bety noe. Jeg konkluderte med at dersom jeg ønsket å finne noen form for tilfredshet eller trøst, måtte jeg akseptere livets ultimate meningsløshet, velge å leve videre og finne tilfredsstillelse i arbeidet mitt. Livet og arbeidet mitt kretset rundt profesjonell teaterkunst, og jeg elsket å drive med kunst.
Likevel fant jeg meg selv fanget i et lammende dilemma. Hver gang jeg fullførte et nytt kunstprosjekt som ga meg en viss følelse av tilfredshet, kom en tanke tilbake til meg: Det betyr ingenting. Jeg betyr ingenting. Alt er i bunn og grunn meningsløst.
Absurditeten ved å tro at alt er absurd
En ettermiddag i 1975 drev denne følelsen av absolutt meningsløshet og tomhet meg til bristepunktet. «Hvordan våger du å gjøre dette mot meg!» skrek jeg til Gud. «Hvordan våger du å skape et meningsløst univers og plassere meg midt i det!»
Hvis Gud ikke eksisterte, hvorfor var jeg da så sint på Ham?
Så slo absurditeten av sinnet mitt meg. Jeg skyldte på Gud for meningsløsheten i livet mitt. Men hvis Gud ikke eksisterte, hvorfor var jeg da så sint på Ham? Vreden jeg følte mot Gud beviste at jeg i mitt hjerte visste at Han måtte eksistere.
Gud avbrøt livet mitt
Jeg la sinnet til side og begynte å lete. Gud svarte ved å bringe to typer mennesker inn i livet mitt: jøder som trodde på Jesus og ekte kristne som brydde seg nok til å fortelle meg sannheten.
Gud hadde fanget meg i en kjærlighetsfull omfavnelse, som en kjærlighetens pirkebevegelse. På den ene siden sto jødiske troende som erklærte det de trodde på. På den andre siden sto ikke-jødiske troende som demonstrerte og forklarte det de trodde på.
Jeg hadde lest Det gamle testamentet i denne tiden, og jeg gjorde noen oppsiktsvekkende oppdagelser. Jeg oppdaget at jeg ikke var så god som jeg trodde – i det minste ikke hvis jeg målte meg selv mot Guds standard for rettferdighet og hellighet. Bare det faktum at jeg hadde avvist Gud, samtidig som jeg nærte et så intenst sinne mot Ham, viste meg min egen syndighet.
Til tross for mine synder, oppdaget jeg at Gud elsket meg.
Jeg oppdaget at på grunn av mine synder fortjente jeg Guds vrede. Men til tross for mine synder, oppdaget jeg at Gud elsket meg med en ufattelig kjærlighet. Han elsket meg så lidenskapelig at Han lovet gjennom Moses og profetene å sende en Messias som skulle ta på seg den vrede og straff som mine synder fortjente. Profeten Jesaja oppsummerer det så godt:
Han ble såret for våre overtredelser; han ble knust for våre misgjerninger… Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren la på ham skylden for oss alle… Hvem anså at han ble avskåret fra de levendes land, rammet for sitt folks overtredelse?… Likevel bar han manges synd og gikk i forbønn for lovbryterne. (Jesaja 53:5, 6, 8, 12)
Skritt for skritt kom jeg til den ubehagelige konklusjonen at dersom mine egne hebraiske skrifter var sanne, så måtte Jesus være den lovede Messias. Da jeg aksepterte autoriteten til de hebraiske skriftene, visste jeg at det bare var et spørsmål om tid.
Bønn om tilgivelse
Tidlig om morgenen den 14. mars 1977 ba jeg en veldig enkel bønn. Jeg ba Gud om tilgivelse, jeg bekjente min tro på Yeshua, og jeg lovet å følge Ham.
Som svar på min omvendelse frelste Jesus meg. Han frelste meg fra nihilismens emosjonelle og filosofiske ødemark. Han frelste meg fra dommen jeg fortjente for å ha fornektet Guds eksistens mens jeg nærte en så voldsom fiendtlighet mot Ham i hjertet mitt. Han tok meg ut av ørkenen jeg hadde skapt, reddet meg fra dommen jeg fortjente, og gjenopprettet meg til et riktig forhold med Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
Jeg gikk til sengs og visste at det jeg hadde gjort var riktig, og at det var det mest jødiske jeg noen gang kunne gjøre. Hvis Jesus er den lovede jødiske Messias, må vi jøder tro på Ham.
Et liv fylt med hensikt
Kort tid etter at jeg tok imot Yeshua som min Frelser, begynte jeg regelmessig bibelstudium med en medarbeider fra Jews for Jesus. I oktober 1977 giftet jeg meg med min kone, Ruth, og ett år senere ble vi med i tjenesten til Jews for Jesus. I løpet av de siste fire tiårene har vi tjent i fem land utenfor USA: Ukraina, Russland, Storbritannia, Tyskland og nylig Ungarn. I hvert land har vi delt Yeshuas kall til omvendelse og løftet om evig liv, og sett mange liv bli forvandlet gjennom tro på Ham. Ved Guds nåde har jeg gått fra ateisme og sinne til et liv fylt med mening, og vet nå, som det står i Salme 23, at «godhet og miskunnhet skal følge meg alle mine livsdager», og at jeg «skal bo i Herrens hus til evig tid».
Avy Snyder er en jødisk troende som i mange år har vært tilknyttet organisasjonen «Jews for Jesus.» Han har i mange år vært aktiv innen evangelisering og forkynnelse rettet mot både jøder og ikke-jøder. Han har skrevet flere artikler og bidratt til å spre kjennskap om messiansk jødedom gjennom taler og undervisning.
Vitnesbyrd
Fra ateisme til jesus
Vitnesbyrdet er hentet fra www.jewsforjesus.org
Gjengis med tillatelse.
Av: Avy Snyder
Jeg vokste opp i et tradisjonelt jødisk hjem i New York og New Jersey. Det å være jødisk har alltid vært sentralt for min forståelse av hvem jeg er. Men da jeg var i begynnelsen av tjueårene, så jeg på meg selv som en «jødisk ateist». Hvorfor? Fordi jeg var sint.
Jeg hadde omfavnet en filosofi kalt nihilisme, som fortalte meg at uansett hva jeg oppnådde, så ville det til slutt ikke bety noe. Jeg konkluderte med at dersom jeg ønsket å finne noen form for tilfredshet eller trøst, måtte jeg akseptere livets ultimate meningsløshet, velge å leve videre og finne tilfredsstillelse i arbeidet mitt. Livet og arbeidet mitt kretset rundt profesjonell teaterkunst, og jeg elsket å drive med kunst.
Likevel fant jeg meg selv fanget i et lammende dilemma. Hver gang jeg fullførte et nytt kunstprosjekt som ga meg en viss følelse av tilfredshet, kom en tanke tilbake til meg: Det betyr ingenting. Jeg betyr ingenting. Alt er i bunn og grunn meningsløst.
Absurditeten ved å tro at alt er absurd
En ettermiddag i 1975 drev denne følelsen av absolutt meningsløshet og tomhet meg til bristepunktet. «Hvordan våger du å gjøre dette mot meg!» skrek jeg til Gud. «Hvordan våger du å skape et meningsløst univers og plassere meg midt i det!»
Hvis Gud ikke eksisterte, hvorfor var jeg da så sint på Ham?
Så slo absurditeten av sinnet mitt meg. Jeg skyldte på Gud for meningsløsheten i livet mitt. Men hvis Gud ikke eksisterte, hvorfor var jeg da så sint på Ham? Vreden jeg følte mot Gud beviste at jeg i mitt hjerte visste at Han måtte eksistere.
Gud avbrøt livet mitt
Jeg la sinnet til side og begynte å lete. Gud svarte ved å bringe to typer mennesker inn i livet mitt: jøder som trodde på Jesus og ekte kristne som brydde seg nok til å fortelle meg sannheten.
Gud hadde fanget meg i en kjærlighetsfull omfavnelse, som en kjærlighetens pirkebevegelse. På den ene siden sto jødiske troende som erklærte det de trodde på. På den andre siden sto ikke-jødiske troende som demonstrerte og forklarte det de trodde på.
Jeg hadde lest Det gamle testamentet i denne tiden, og jeg gjorde noen oppsiktsvekkende oppdagelser. Jeg oppdaget at jeg ikke var så god som jeg trodde – i det minste ikke hvis jeg målte meg selv mot Guds standard for rettferdighet og hellighet. Bare det faktum at jeg hadde avvist Gud, samtidig som jeg nærte et så intenst sinne mot Ham, viste meg min egen syndighet.
Til tross for mine synder, oppdaget jeg at Gud elsket meg.
Jeg oppdaget at på grunn av mine synder fortjente jeg Guds vrede. Men til tross for mine synder, oppdaget jeg at Gud elsket meg med en ufattelig kjærlighet. Han elsket meg så lidenskapelig at Han lovet gjennom Moses og profetene å sende en Messias som skulle ta på seg den vrede og straff som mine synder fortjente. Profeten Jesaja oppsummerer det så godt:
Han ble såret for våre overtredelser; han ble knust for våre misgjerninger… Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren la på ham skylden for oss alle… Hvem anså at han ble avskåret fra de levendes land, rammet for sitt folks overtredelse?… Likevel bar han manges synd og gikk i forbønn for lovbryterne. (Jesaja 53:5, 6, 8, 12)
Skritt for skritt kom jeg til den ubehagelige konklusjonen at dersom mine egne hebraiske skrifter var sanne, så måtte Jesus være den lovede Messias. Da jeg aksepterte autoriteten til de hebraiske skriftene, visste jeg at det bare var et spørsmål om tid.
Bønn om tilgivelse
Tidlig om morgenen den 14. mars 1977 ba jeg en veldig enkel bønn. Jeg ba Gud om tilgivelse, jeg bekjente min tro på Yeshua, og jeg lovet å følge Ham.
Som svar på min omvendelse frelste Jesus meg. Han frelste meg fra nihilismens emosjonelle og filosofiske ødemark. Han frelste meg fra dommen jeg fortjente for å ha fornektet Guds eksistens mens jeg nærte en så voldsom fiendtlighet mot Ham i hjertet mitt. Han tok meg ut av ørkenen jeg hadde skapt, reddet meg fra dommen jeg fortjente, og gjenopprettet meg til et riktig forhold med Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
Jeg gikk til sengs og visste at det jeg hadde gjort var riktig, og at det var det mest jødiske jeg noen gang kunne gjøre. Hvis Jesus er den lovede jødiske Messias, må vi jøder tro på Ham.
Et liv fylt med hensikt
Kort tid etter at jeg tok imot Yeshua som min Frelser, begynte jeg regelmessig bibelstudium med en medarbeider fra Jews for Jesus. I oktober 1977 giftet jeg meg med min kone, Ruth, og ett år senere ble vi med i tjenesten til Jews for Jesus. I løpet av de siste fire tiårene har vi tjent i fem land utenfor USA: Ukraina, Russland, Storbritannia, Tyskland og nylig Ungarn. I hvert land har vi delt Yeshuas kall til omvendelse og løftet om evig liv, og sett mange liv bli forvandlet gjennom tro på Ham. Ved Guds nåde har jeg gått fra ateisme og sinne til et liv fylt med mening, og vet nå, som det står i Salme 23, at «godhet og miskunnhet skal følge meg alle mine livsdager», og at jeg «skal bo i Herrens hus til evig tid».
Avy Snyder er en jødisk troende som i mange år har vært tilknyttet organisasjonen «Jews for Jesus.» Han har i mange år vært aktiv innen evangelisering og forkynnelse rettet mot både jøder og ikke-jøder. Han har skrevet flere artikler og bidratt til å spre kjennskap om messiansk jødedom gjennom taler og undervisning.
