

Vitnesbyrd
Fra tomhet til mening
Rabbineren forlangte over 50 000 shekel for å komme å be for en syk fetter – som likevel døde. Dette ble et vendepunkt for Sahar, som skjønte at det umulig kan være slik et forhold til Gud fungerer.
Sahar Sadlovsky Gold ble født i Bat Yam i Israel og vokste opp i et tradisjonelt jødisk hjem der. Han forteller at han ikke brydde seg særlig om Gud eller religioner. Som tiåring begynte han å spille fotball og satset målbevisst mot en proffkarriere. Hendelsen med fetteren hadde satt ham i opposisjon til jødedommen.
Da Sahar var nesten 20, begynte det noen katolske arabere på fotballaget hans. De ble hans gode venner i løpet av sesongen, og Sahar, som var interessert i historie, ville vite mer om bakgrunnen deres. Han visste ingenting om kristen tro, og som jøde ville han ikke spørre dem om det.
Hva gjør man med slikt i det 21. århundre? Man tyr til Google! Her ventet Sahar å finne en antisemittisk bok og historier om julenissen og paven i Roma. Men i Matteusevangeliet leste han Jesu ættetavle og fant hebraiske navn. Det føltes familiært og hjemlig. Boka var skrevet av og om jøder, i Israel og ikke i Vatikanet.
«Jeg ble skikkelig overrasket!», forteller Sahar. Men møtet med Jesus gjorde den store forskjellen. Ingen kan forholde seg likegyldig til ham, og en kan ikke la være å like ham, mener Sahar. Han ønsket bare å høre mer.
Likevel begynte han å tenke at dette ikke var noe for ham. Men selv om han sluttet å lese om Jesus, surret Jesus alltid rundt i tankene. Han skjønte at han bare måtte begynne å lese i nytestamentet igjen, og Gud skapte tro i hjertet hans. «Dette var sant. Jesus var mitt folks Messias», sier Sahar.
Han kjente ingen gjenfødte kristne og visst ikke noe om å leve i lydighet mot Gud. Han jobbet med telefonsalg, hadde samboer og fylte tiden med fornøyelser, men følte seg hvileløs og knust. I to år var Jesus satt på vent i livet hans.
Så søkte Sahar igjen på Google, nå etter en protestantisk kirke i Tel Aviv. Slik kom han i kontakt med Immanuelkirken. Her var det troende som elsket Gud og hverandre. Det var dette Sahar lengtet etter. Han begynte å komme trofast på gudstjenester og til bibelstudier. Hele livsstilen endret seg, og han brøt med samboeren og ble døpt.
Det er en velsignelse å være med i Jesu kirke. Sahar er glad for at Gud ledet ham til en kirke med luthersk trosgrunnlag der Ordet og Ånden er klart til stede. Her får han styrke til troen og hjelp til kristen livsførsel. Like viktig som å bli født på ny, er at «babyen» får riktig føde og vokser. «Jeg vokser i kunnskap om Guds ord, og jeg vil gjerne bli mer lik Jesus», avslutter Sahar.
Fra Først nr. 5-2017 – bilde og video fra oneforisrael.org
Vitnesbyrd
Fra tomhet til mening
Rabbineren forlangte over 50 000 shekel for å komme å be for en syk fetter – som likevel døde. Dette ble et vendepunkt for Sahar, som skjønte at det umulig kan være slik et forhold til Gud fungerer.
Sahar Sadlovsky Gold ble født i Bat Yam i Israel og vokste opp i et tradisjonelt jødisk hjem der. Han forteller at han ikke brydde seg særlig om Gud eller religioner. Som tiåring begynte han å spille fotball og satset målbevisst mot en proffkarriere. Hendelsen med fetteren hadde satt ham i opposisjon til jødedommen.
Da Sahar var nesten 20, begynte det noen katolske arabere på fotballaget hans. De ble hans gode venner i løpet av sesongen, og Sahar, som var interessert i historie, ville vite mer om bakgrunnen deres. Han visste ingenting om kristen tro, og som jøde ville han ikke spørre dem om det.
Hva gjør man med slikt i det 21. århundre? Man tyr til Google! Her ventet Sahar å finne en antisemittisk bok og historier om julenissen og paven i Roma. Men i Matteusevangeliet leste han Jesu ættetavle og fant hebraiske navn. Det føltes familiært og hjemlig. Boka var skrevet av og om jøder, i Israel og ikke i Vatikanet.
«Jeg ble skikkelig overrasket!», forteller Sahar. Men møtet med Jesus gjorde den store forskjellen. Ingen kan forholde seg likegyldig til ham, og en kan ikke la være å like ham, mener Sahar. Han ønsket bare å høre mer.
Likevel begynte han å tenke at dette ikke var noe for ham. Men selv om han sluttet å lese om Jesus, surret Jesus alltid rundt i tankene. Han skjønte at han bare måtte begynne å lese i nytestamentet igjen, og Gud skapte tro i hjertet hans. «Dette var sant. Jesus var mitt folks Messias», sier Sahar.
Han kjente ingen gjenfødte kristne og visst ikke noe om å leve i lydighet mot Gud. Han jobbet med telefonsalg, hadde samboer og fylte tiden med fornøyelser, men følte seg hvileløs og knust. I to år var Jesus satt på vent i livet hans.
Så søkte Sahar igjen på Google, nå etter en protestantisk kirke i Tel Aviv. Slik kom han i kontakt med Immanuelkirken. Her var det troende som elsket Gud og hverandre. Det var dette Sahar lengtet etter. Han begynte å komme trofast på gudstjenester og til bibelstudier. Hele livsstilen endret seg, og han brøt med samboeren og ble døpt.
Det er en velsignelse å være med i Jesu kirke. Sahar er glad for at Gud ledet ham til en kirke med luthersk trosgrunnlag der Ordet og Ånden er klart til stede. Her får han styrke til troen og hjelp til kristen livsførsel. Like viktig som å bli født på ny, er at «babyen» får riktig føde og vokser. «Jeg vokser i kunnskap om Guds ord, og jeg vil gjerne bli mer lik Jesus», avslutter Sahar.
Fra Først nr. 5-2017 – bilde og video fra oneforisrael.org