Vi møter Géza på en kafé i Budapest. Kafeen er en luthersk bokkafé, vegg i vegg med et museum og en luthersk kirke.

Israelsmisjonen har hatt kontakt med ham helt tilbake til 1992, da daværende generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann møtte Géza som student i Budapest. Det teologiske fakultetet han skulle begynne på, måtte utsette oppstarten. Dermed fikk Géza muligheten til å delta på et kurs i Ungarn om evangelisering blant jøder.

Kontakten mellom Israelsmisjonen og Géza ble etablert.

Hadde du allerede da en interesse for misjon blant det jødiske folk?

 

Ble interessert i jødemisjon

– Nei, egentlig ikke. Det var gjennom disse møtene at engasjementet begynte å vokse frem. Jeg visste bare at jeg ville være misjonær og gå dit Gud kalte meg.

Etter hvert hadde Géza behov for en pause fra sine vanlige gjøremål, for å tenke mer gjennom kallet sitt og om han skulle gå inn i en kristen tjeneste.

En venn av ham i Oslo hjalp ham med å få plass på en kristen folkehøyskole i Nord-Norge. Kontakten med Israelsmisjonen fortsatte, og etter hvert utviklet det seg et samarbeid.

Tidlig på 2000-tallet skrev Géza en liten bok om teologi og kirkens ansvar overfor det jødiske folket. Den var ikke stor eller særlig omfattende, men presenterte et teologisk perspektiv på hvorfor kirken har et ansvar for å forholde seg til jødene og deres historie.

– Jeg distribuerte boken i Ungarn, og gjennom det fikk jeg kontakt med mange mennesker som var interessert i disse spørsmålene. Det var også på denne tiden jeg kom i kontakt med andre som arbeidet med jødemisjon, forteller Géza engasjert.

Det har gått mange år siden den gang.

I dag er Géza fortsatt engasjert for jødene i Ungarn. Han er prest i en luthersk kirke og underviser også på skoler, blant annet om antisemittisme.

Det siste kommer vi tilbake til senere.

 

Finner seg til rette

En luthersk menighet og jøder er kanskje ikke det de fleste umiddelbart forbinder med hverandre.

Men i menigheten Géza er prest i, finnes det flere familier med jødisk bakgrunn.

– De har tatt imot troen på Jesus, men de opplever ikke at de må gi opp sin jødiske identitet av den grunn.

Personer som kommer til tro gjennom evangeliseringsarbeid blant jøder, velger ofte å bli værende i sine lokale menigheter. De føler seg hjemme der og ønsker ikke nødvendigvis å etablere en separat messiansk menighet.

Har du noen tanker om hvorfor det er sånn?

– Dette er noe jeg og flere har undret oss over, innleder Géza.

Han forteller at de er en gruppe på rundt ti personer som møtes jevnlig for å be for jødene og arbeidet. Der blir det ofte et tema hvorfor det ikke er noen som danner en egen messiansk menighet.

– Kanskje er svaret ganske så enkelt, reflekterer Géza videre. Jeg tror de finner seg til rette i sin lokale menighet, og at det dermed ikke oppleves som et behov.

Derfor er Ungarn på mange måter et spesielt tilfelle.

 

Fokus på jødiske røtter

En annen faktor Géza trekker frem, er at mange katolske, lutherske og reformerte prester i Ungarn legger stor vekt på jødiske røtter, Det gamle testamentet og forholdet mellom jødedom og kristendom.

Kanskje opplever mennesker med jødisk bakgrunn at de får det de trenger innenfor disse kirkene. Selv har Géza dette fokuset med seg som prest.

Han forteller samtidig at mange messianske menigheter i Israel har en ganske karismatisk profil. I Ungarn er karismatiske uttrykk mindre utbredt og blir ofte møtt med en viss skepsis.

– Kanskje det er en grunn til at de heller velger å bli værende i tradisjonelle kirker, sier han.

 

En mørk historie

At jøder i dag kan finne sin plass både i menighet og samfunnsliv, er dessverre ikke en selvfølge.

Ungarn har, i likhet med mange andre europeiske land, en mørk historie når det gjelder forholdet mellom jøder og kristne.

Under Holocaust ble mer enn 600 000 jøder deportert fra Ungarn. Det var en svært mørk periode preget av sterk antisemittisme.

Etter krigen kunne jøder igjen leve relativt fritt i Ungarn, og særlig etter 1980-tallet flyttet mange tilbake. I en periode hadde Ungarn en av de største jødiske befolkningene i Europa.

I dag er situasjonen annerledes.

– Mange har flyttet til Tyskland, særlig Berlin, som er kjent for å ha et liberalt miljø, forteller Géza.

Samtidig lever det fortsatt en betydelig jødisk befolkning i Ungarn, med ulike grader av religiøs og kulturell tilknytning. I Budapest finner man dessuten også Europas største synagoge.

 

 

 

Hver generasjon må lære på nytt

Hvordan er det med antisemittisme? Er det trygt å være jøde i Budapest?

– Jeg tror det er trygt, svarer Géza.

Han er engasjert når han snakker, fremoverlent og med et alvorlig drag i ansiktet.

Antisemittismen er ikke nødvendigvis veldig synlig eller åpen. Men noen vil si at den fortsatt finnes under overflaten, i holdninger og forestillinger som lever videre.

 

 

Géza underviser på flere skoler. Der har de hatt temaer knyttet til antisemittisme og Holocaust. I Ungarn markeres Holocaust-minnedagen 16. april, og i forbindelse med dette hadde de en prosjektuke der elevene arbeidet med temaet.

Noen av elevene hadde holdninger som tydet på manglende kunnskap eller fordommer. Derfor brukte de tid på å snakke om antisemittisme, respekt, fred og nestekjærlighet.

Elevene fikk blant annet i oppgave å lage en fem minutter lang film om antisemittisme. En av elevene laget en film som gjorde sterkt inntrykk på lærerne.

Han hadde satt sammen ulike filmklipp og fortalt historien på en måte som viste at han virkelig hadde forstått alvoret.

Slike prosjekter kan gjøre en forskjell.

– Hver generasjon må lære om dette på nytt. Vi må stadig vende tilbake til historien og samtalen.

Géza opplever ikke at folk i Budapest går rundt og åpent uttrykker hat mot jøder.

– Det skjer sjelden. Men enkelte holdninger kan fortsatt finnes under overflaten, avslutter han.

 

 

Tekst: Synnøve Aarskog

Foto: Janne Coward