Nå vil flere israelere høre om Jesus  

Publisert: 22. august 2024 kl. 17:05

Sist endret: 26. august 2024 kl. 16:05

Tel Aviv – byen som aldri sover. Den har et pulserende liv og mennesker fra alle nasjoner lever her. Her, midt i selveste Jaffa, finner man Immanuelkirken. En bygning som skiller seg fra de andre bygningene. En bygning som helt sikker vekker ulike tanker og assosiasjoner hos de forbipasserende. Selv når man er nede ved strandpromenaden, kan man skimte kirkespiret. Et synlig bygg med andre ord.

Immanuelkirken i Jaffa, Tel Aviv

 

Utsendinger

Siv Anita og Eyvind Volle

Siv Anita Volle og Eyvind Volle er utsendinger for Israelsmisjonen til Immanuelkirken. Eyvind er pastor og Siv Anita tilrettelegger for de mange arrangementene i menigheten. Foruten om gudstjenester hver Sabbath, arrangeres det småbarnstreff, konserter, språkkafe, bibelgrupper og «Åpen Kirke» for å nå de ulike menneskene i byen. Etter 7.oktober har det vært svært få turister innom, men de opplever en stor økning i antall israelere som søker seg til kirken.

 

Åpen Kirke

Utenfor kirken står skiltet «Open Church» som en invitasjon til de forbipasserende. I kirken blir de møtt av en eller flere kirkeverter – og gjerne av vakker orgelmusikk spilt av Arin, Immanuelkirken sin organist.

De besøkende får se glassmaleriene og høre bibelfortellingene som maleriene representerer, høre kirkens historie, nyte en kopp kaffe eller te og prate med folk. Kirken har vanligvis vært åpen fire timer daglig, fire dager i uken, men nå utvides tidene på grunn av stor pågang og etterspørsel fra grupper og enkeltpersoner. På en måned kan det være over 1000 stk innom kirken, noe som er en økning på 20 % fra tidligere.

 

Folk søker seg til kirken, og det er vanskelig å si konkret hvorfor. Det kan være mange grunner, men det vi opplever mest er at folk trenger noen å snakke med, noen som lytter, noen som har tid, noen som gir håp og som er til stede. Folk gir uttrykk for at de trenger et fredelig øyeblikk i en dramatisk og høylytt hverdag, med mye frykt og usikkerhet. Målet vårt er å møte folk med Jesu kjærlighet, og at de kan finne fred og håp ved å komme til kirken, spesielt i en tid som denne, forteller Siv Anita.

Siv Anita forteller videre at mange grupper har tatt turen innom kirken det siste halvåret: soldater som har tjent i forsvaret både i Gaza og på grensen ved Libanon, grupper med folk som er fordrevne fra sine hjem i Nord- og Sør-Israel, musikere som ønsker å spille inn både lyd og film i kirken, hjemløse som trenger litt mat, drikke og en samtalepartner og skoleelever som går hjem med Det nye Testamentet i hånda etter at læreren har ringt hjem til foreldrene for å spørre om det er greit.

 

 

Kirkeverter fra Det Israelske Bibelselskapet 

Fremme i kirken står Johannes 3,16 på hebraisk.

Siv Anita forteller om et brennende engasjement rundt det å være med som kirkevert i Åpen Kirke. Folk tar fri fra jobb slik at de kan være der en dag. De ser at det skjer noe i landet, at folk søker Gud mer enn tidligere.

Andy Ball er en av kirkevertene i Immanuelkirken.

Vi har fantastiske frivillige i kirken både fra menigheten og fra Det Israelske Bibelselskapet. To av dem reiser helt fra Tiberias for å være med, og en reiser fra Afula, som ligger en kjøretur på 2 – 3 timer unna.

Andy Ball er en av dem som er kirkeverter. Her forteller han hvorfor han er med som kirkevert:

For lenge siden kom en kvinne på konsert her i Immanuelkirken. Da konserten var ferdig, begynte hun å lete etter noe bakerst i kirken. En liten gutt kom bak til henne og spurte: leter du etter noe?

Kvinnen stilte gutten mange spørsmål. Gutten sa ikke så mye, men gav kvinnen Det Nye Testamentet og sa: «Les dette, så finner du svar». Kvinnen tok boken med hjem og leste. Da forstod hun at Jesus er Messias.

Kvinnen reiste til Amerika, giftet seg og fikk barn. Både mannen og barnet begynte også å tro på Jesus.

Mange år senere kom kvinnen tilbake til Tel Aviv. Hun begynte å snakke med meg og jeg spurte henne hvordan hun kom til tro på Jesus.

Da fortale hun meg denne historien og sa: Gutten het Andy Ball. Og det er meg! Da vi begge skjønte hva som hadde skjedd, lovprise vi Gud sammen. Jeg var 13 år den gang jeg delte evangeliet med henne.

Vi får ikke alltid vite resultatene av det vi gjør, slik jeg gjorde her. Det vi deler, vokser seg ofte mye større enn vi selv får se. Denne kirken gir oss en fantastisk mulighet til å dele evangeliet.»

 

Husk gjerne på dette arbeidet i bønn!

 

 

 

 

 

Flere artikler