Visste du at Israelsmisjonen sin historie starter i Øst-Europa? Les og lær om vårt arbeid i Romania, Ungarn og Ukraina.

 

Et lite tilbakeblikk

Den Norske Israelsmisjon er Norges nest eldste misjonsorganisasjon og ble stiftet i Stavanger i 1844 under navnet ”Foreningen af Israels Venner”. Foreningen støtter arbeid blant jøder i Øst-Europa gjennom tyske organisasjoner.

 

1891 

Den første norske misjonæren, Ragnvald Gjessing, starter opp arbeid i Galatz, Romania. To år senere drar han til Budapest for å starte opp arbeid der. Romania og Ungarn blir Den Norske Israelsmisjon sin viktigste arbeidsfelt i de neste 50 årene.

 

1921 – 1951

«En hver som banker på min dør skal det lukkes opp for»

Olga Olaussen er en av Israelsmisjones utsendinger i Romania. Hun drar først til Galatz der hun er misjonær blant den store jødiske befolkningen.

 

4. februar 1940 startes det opp et arbeid blant jødene i Jassy/Iasi. Huset de holder til i kalles Eben-Ezer. Her holdes det husmøter og mange jøder kommer til tro på Jesus som følge av dette. Under 2. verdenskrig gjemmer søster Olga mange jøder i kjelleren, og reddet på den måten livet til mange. Hun skal ha sagt: «En hver som banker på min dør blir sluppet inn»

 

 

Iancu Moscovici var en av de mange jødene som Olga reddet. Han ble senere luthersk prest i Hamburg. Han var 17 år da krigen mellom Russland og Romania brøt ut. Tyske soldater kom til stedet de bodde, løsnet skudd mot hjemmet deres og førte faren med seg. Han selv og søsteren gikk fra dør til dør for å prøve å finne tilflukt, men ingen åpnet opp. Unntatt Olga.

 

Her er utdrag fra vitnesbyrdet hans:

«I løpet av natten kom det rumenske og tyske soldater for å lete etter jøder som søster Olga skulle ha gjemt. Hun var blitt angitt for å huse jøder. De åpnet hver dør og lette overalt i første og annen etasje. De så alt som fantes i huset unntaken døren som førte ned til kjelleren, og jødene som var gjemt der. Pogromen tok slutt, 12 000 jøder var blitt drept i byen på to dager. For meg var det uforståelig at et fremmed menneske kunne sette livet sitt på spill for å redde meg. Jeg fant ingen som var villig til å gjøre det uten den norske kvinnen som selv ikke var av jødisk ætt og som ikke kjente meg. Jeg kunne ikke glemme henne, ikke bønnene hun hadde bedt, ikke den offervilje jeg hadde møtt, og ikke den fredens atmosfære jeg hadde merket.» (I skuggen av hakekross, hammar og sigd, sjalombøkene, Magne Solheim)

 

 

1947  

Utenlandsk misjon og institusjoner blir forbudt i det kommunistiske Romania. Norske misjonærer må forlate landet. Et par år senere må de også forlate Ungarn.

 

1948

Misjonsprest Magne Solheim drar, mot alle eksperters råd, til den nye staten Israel for å starte opp arbeid. Rumenske jødiske immigranter blir hovedstammen i oppbyggingen av lokale menigheter i Haifa og Tel Aviv.

 

 

 

I dag

I Bucuresti, Romania støtter Israelsmisjonen Florin Suciu. Han er leder for en messiansk menighet og er samtidig aktiv med i hjelpearbeid ovenfor de mange flyktningene fra Ukraina.

 

 

I Budapest, Ungarn driver DNI Gisle Johnson Instituttet (GJI), i samarbeid med den lutherske kirken i landet. GJI setter fokus på antisemittisme i samfunnet, og gir prester og menigheter undervisning om jesustroende jøder og kirkens jødiske røtter.

 

I Odessa, Ukraina støtter DNI Arne Tafjord som er ansatt for Jews for Jesus. De driver med gateevangelisering og matutdeling. Odesa var en av de byene som hadde en stor andel jødisk befolkning før 2. verdenskrig.