Etter 9 år som leder av Caspari Center, gikk Elisabeth Levy av med pensjon i 2022, men er nå tilbake i en 40 % stilling i Israelsmisjonen frem til august 2024.  

Først møter Elisabeth på terrassen i den varme sommerlufta på French Hill i Jerusalem. At hun senere blir ansatt i en midlertidig stilling, vet verken hun eller undertegnede på daværende tidspunkt.

Starten

– Det var her i denne leiligheten det hele startet. Da jeg kom hit til Jerusalem som student i 1983, hadde jeg hørt om Caspari Center som var blitt åpnet i november 1982.

Caspari Center ble startet som et studiesenter for å gi teologisk utdannelse til jødiske troende, men også for å gi kristne mer kunnskap om troens jødiske røtter. Caspari Center var først ut med å utgi teologisk undervisningsmateriell på hebraisk i Israel. Da de messianske menighetene begynte å vokse frem, var det få menighetsledere som hadde en teologisk utdannelse.

Elisabeth minnes godt hvordan hun og venninnen prøvde å finne frem til leiligheten der Caspari Center holdt til, og som senere skulle vise seg å bli hennes bosted. Den gang var det Ole Christian Kvarme som var leder for studiesenteret.

– Ole Christian samlet oss skandinaviske studenter til studiegruppe en gang i måneden. Så jeg har altså sittet inne i denne stua i et år og lært om jødiske røtter og messiansk jødedom, forteller Elisabeth og gløtter inn i stua si.

Interessen for det jødiske, hadde Elisabeth fått med seg hjemmefra. Hun trivdes godt i en setting der hun fikk lære mer om nettopp dette.

– Jeg var veldig interessert i den messianske bevegelsen, men da, for 40 år siden, fant vi svært få messianske menigheter her.

Elisabeth har en master i teologi og en bachelor i hebraisk og fransk. Hun har bodd i Israel og Norge, jobbet på Universitetet i Oslo og etter hvert for Det Norske Bibelselskapet og Bibelselskapet i Israel.

Da hun ble kontaktet av lederen i Den Norske Israelsmisjonen angående den ledige stillingen som internasjonal leder ved Caspari Center, så hun på dette som en gylden mulighet til å reise «hjem» til Jerusalem igjen, sammen med mannen Yehuda og de to døtrene Hannah og Moriah. Nå var studiesenteret flyttet, og Elisabeth og familien flyttet inn i leiligheten her på French Hill.

 

Leder av Caspari

Fra sommeren 2013, ble Elisabeth internasjonal leder ved Caspari Center, og har fått være med på mye spennende siden den gang.

Hva sitter du igjen med etter din tid som leder av Caspari Center?

– Det å ha fulgt den messianske bevegelsen i 9 år, synes jeg har vært veldig spennende. Fra å ha kjent den 40 år tilbake, da vi nesten ikke fant en messiansk menighet og frem til nå, da bevegelsen har mer enn tredoblet seg.

Elisabeth forteller om undersøkelsen «Jesus believing Israelis» der hun fikk være med å kartlegge gruppen jesustroende israelere. Kartleggingen ble til boken med samme navn, skrevet av kollegaene David Serner og Alec Goldberg.

 

«Vi er der, men tiden er ikke moden».

Elisabeth forteller videre om hva som har gjort inntrykk på henne.

– Frem til korona, pleide vi å ha «Open lecture»/»Åpen forelesning» en gang i måneden. En av forelesningene vi hadde var med en ortodoks rabbiner og en prest fra den kristne ambassaden. Temaet var «Hvem er Jesus?». Det var fullt i kapellet da disse to skulle møtes. Det var en utrolig kveld, sier Elisabeth.

Elisabeth er tydelig begeistra når hun mimrer tilbake til denne kvelden.

– At det i det hele tatt var mulig å få til. Selvsagt var de ikke enige, men det at de kunne stå der og snakke sammen i en åpen og ikke-dømmende tone gjorde sterkt inntrykk på meg. Ingen ville gå. Vi begynte halv åtte og da klokka var ti, sa han som ledet kvelden «jeg tror vi må begynne å avslutte».

Er det noen menneskemøter du husker spesielt godt?

– Å møte mennesker fra det ultraortodokse miljøet, er noe som virkelig har satt spor. Da jeg spurte en jesustroende ultraortodoks om hvor mange jesustroende som finnes i miljøet, svarte han kun «de finnes». «Vi er der, men tiden er ikke moden», sier en annen.  Vi vet altså ikke hvor mange det dreier seg om, men de finnes. Da vi holdt på å kartlegge jesustroende israelere, kunne vi altså skrive generelt om dem, men ikke noe mer. Det er for farlig.

Elisabeth undrer seg og tenker høyt:

– For en sprengkraft det vil bli, når disse ultraortodokse jødene som har studert skriftene og kan sin jødedom også sier at det må være sant at Jesus er Messias. Da vil det skje ting! Vi vet blant annet at det er en gruppe som møtes for å studere Den Nye Testamentet på hebraisk en gang i uken. Jeg skjønner at det er umulig å stå frem for dem akkurat nå, men jeg er veldig spent på når denne tiden en moden. Jeg venter litt utålmodig, men vet det er ting på gang.

 

Jødiske røtter i Japan

– Dessuten var jeg på en jobbreise i Japan et år og deltok på et Lausanne-møte. Etter Lausanne-møtet, var jeg invitert til en menighet i Tokyo for å fortelle om arbeidet til Caspari og om messianske jøder. Vi hadde to volontører fra denne meni

gheten på Caspari i to år. Møtet med pastorparet og menigheten var veldig spesielt.

– De var veldig interesserte i den jødiske opprinnelsen til troen deres. Jeg leste inn hebraiske bibeltekster for dem, som pastoren ville bruke senere. De brukte også «Shma Israel» (den hebraiske trosbekjennelsen) som trosbekjennelse som de sa frem på hebraisk. Å se at budskapet her fra Jerusalem har fått virkning så langt borte i en så annerledes kontekst, var spennende.

 

Veien videre

Nå er spørsmålet hvordan Caspari Center skal drive arbeidet sitt videre. Gjennom årene har det blant annet blitt holdt sabbatsskolekurs, seminarer, forelesninger, samtalegrupper og åpent bibliotek.

– Nå må vi finne ut hvordan vi best mulig kan møte og støtte de jesustroende israelerne videre. Det de kan gjøre selv, skal ikke vi gjøre. Vi må gå inn der det er bruk for oss, og finne veien videre sammen, avslutter Elisabeth.

 

Tekst: Synnøve Aarskog

Foto: Janne Coward