Utredningen om «Den norske kirke i møte med jøder og jødedom»
Publisert: 29. august 2024 kl. 14:07
Sist endret: 29. august 2024 kl. 14:07
I 2021 oppnevnte Bispemøtet og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke et utvalg med mandat til å utrede teologiske og praktiske perspektiver på kirkens forhold til jøder og jødedom. Utredningen ble presentert og overlevert fredag 5. april 2024 av utvalgsleder Endre Fyllingsnes og nestleder Anne Hege Grung.
Utvalget ble i mandatet bedt om å foreslå konkrete anbefalinger, tiltak eller andre oppfølginger for Den norske kirke.
Utvalget kom med en rekke anbefalinger. Her er en oppsummering av anbefalingene fra utvalget:
Økt kunnskap
Økt kunnskapen om jødedom, jødisk liv og kultur blant kirkens ledere, ansatte og medlemmer er nødvendig for å fremme en dypere forståelse og få et bedre forhold til det jødiske miljøet. Dette kan gjøres ved å innlemme disse perspektivene både i etterutdanning og utdanning av kirkelige medarbeidere.
Videre bør Den norske kirke undersøke sin egen antijødiske historie og forstå hvordan denne historien påvirker dagens relasjoner. En kvalitativ analyse av uttalelser om Israel og Palestina er også viktig for å forbedre dialogen.
Bekjempe antisemittisme
For å bekjempe antisemittisme og stereotypisering er det avgjørende å styrke dialogen med jøder og andre minoriteter, og samarbeide om å bekjempe antisemittisme. Bevisstheten om antijødiske forestillinger i kirken må økes. Kirken bør markere deportasjonsdagen den 26. november, der 532 jøder ble deportert fra Norge til Auschwitz som en del av kirkeåret for å minnes og lære av historien.
Oppgjør med erstatningsteologi
Et oppgjør med erstatningsteologi og karikering er nødvendig.
Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør utarbeide en handlingsplan for hvordan forkynnelse, trosopplæring og kirkemusikk i Den norske kirke i dag ikke skal bidra til stereotypisering, karikering og usynliggjøring av jøder og jødisk tradisjon.
Videre er det viktig å øke forståelsen for Det gamle testamentets betydning og innlemme dette i kirkelige utdanningsprogram.
Teologisk nytenkning innebærer å utforske kirkens jødiske røtter og den jødiske konteksten til både Det gamle og Det nye testamentet. Det bør utvikles ressurser for en sunn eskatologi, og kontakten med jesustroende jøder bør styrkes for å berike den teologiske samtalen.
Mer dialog
Mer dialog med jødiske trossamfunn i Norge bør prioriteres, og arbeidet for jøders trosfrihet må fortsette med et menneskerettslig perspektiv. Det er også viktig å evaluere tidligere dialogarbeid for å forbedre kunnskapsgrunnlaget. Teologisk-orienterte samtaler med jødiske miljøer bør inkluderes, og relasjonen til International Council of Christians and Jews (ICCJ) bør styrkes.
Det er også viktig å føre dialoger om sionisme og Israel-Palestina-konflikten med jøder, muslimer og kristne for å fremme forståelse og fred.
Kommentarer til utredningen
Endre Fyllingsnes, leder for utvalget:
Hva tenker utvalget om misjon blant jøder?
- Når det gjelder misjon, er det ulikt syn på dette i utvalget. Vi er enige om at teologisk sett må det være avgjørende at Den norske kirke fastholder to prinsipper: Jesu universelle frelsesverk, og tilliten til at Gud er trofast mot sine løfter. Vi oppfordrer Den norske kirke til å fortsette å arbeide med hva disse to prinsippene betyr for kirkens misjonale og dialogiske tjeneste i møte med jøder i dag. I dette spørsmålet må kirken ta utgangspunkt både i historiske erfaringer, Bibelens tekster og deres ulike fortolkninger og ha dialog med jøder, deriblant jesustroende jøder.»
Hvilke hovedutfordringer sender utvalget videre til Den norske kirkes ledelse?
- Utvalgets hovedkonklusjon er at Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder og jødedom. Vi har funnet at jøder og jødedom fremdeles blir karikert eller fremmedgjort i kirkelig forkynnelse, teologi og praksis. Den norske kirkes ledelse har heller ikke tatt et tilstrekkelig oppgjør med antijødiske holdninger som stod sentralt i kirken i mellomkrigstiden. Videre påpeker utvalget at kirkens ansatte og medlemmer vet for lite både om jødedom, kirkens jødiske røtter og antijødiske arv, og at kirkelig freds- og menneskerettighetsarbeid ikke har mobilisert et godt nok forsvar mot antisemittiske, språklige troper. Utvalget utfordrer derfor kirkens ledelse om å bidra til å øke kompetansen på disse spørsmålene blant ansatte og frivillige i Den norske kirke.
Einar Tjelle, Internasjonal direktør og seksjonsleder, økumenikk og dialog
Hvordan vil Dnk følge opp utvalgets råd og anbefalinger, blant annet med tanke på å styrke kontakten med messianske jøder og relasjonene til norske jøder?
- Mellomkirkelig råd og Bispemøtet arbeider med å utarbeide en plan for oppfølging av rapporten. Prosessen er godt i gang, men planen for konkrete tiltak er ikke klar. Representanter fra Den norske kirke har jevnlig kontakt med lederne i Det mosaiske trossamfunn, både gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og i andre sammenhenger. Mellomkirkelig råd har tidligere anbefalt besøkende til Israel og Palestina å møte representanter fra ulike religiøse grupper. Denne anbefalingen opprettholdes.
Vil utvalgets rapport føre til en endring i synet på misjon blant jøder?
- Vi kan selvsagt ikke forutsi hva som eventuelt vil være konklusjonen på samtalene om dette før en eventuell konklusjon foreligger. Det er uenighet i utvalget i spørsmålet om misjon blant jøder, slik det er ulike syn på dette spørsmålet blant medlemmene ellers i Den norske kirke. Spørsmålet om misjon blant jøder berører større misjonsteologiske spørsmål, og samtalene om misjonsbegrepet og om misjon blant jøder fortsetter både i «Samarbeid menighet og misjon» og i andre sammenhenger.