Be om fred for Jerusalem

Gjennom tidene har Jerusalem vært en studie i dype kontraster: en by med håp og fortvilelse, liv og død, kjærlighet og hat.

Av David Brickner

Det følgende er en artikkel som ble brukt som grunnlag for et innlegg i en paneldebatt på Lausannekonferansen i Cape Town i oktober 2010. Debatten tok utgangspunkt i Salme 122, vers 6: Be om fred for Jerusalem! Måtte de som elsker deg, leve trygt!

Gjennom tidene har Jerusalem vært en studie i dype kontraster: en by med håp og fortvilelse, liv og død, kjærlighet og hat. Byen er nevnt 776 ganger i Bibelen, hvor den beskrives som Guds bolig, Herrens trone, en sannhets by og et hellig fjell. Men den er også beskrevet som et misgjerningens sted, en tung stein som ingen kan løfte, og en tumleskål for folkene.

Åndelig mikrokosmos

Profetene gråt over Jerusalem, og lengtet etter den dagen da Gud endelig ville gjenopprette sitt nærvær der. Jesus gråt lidenskapelig over byen og visste den ville være vitne til de grusomste ødeleggelser.

Hvis vi skal ta vare på verden, må vi følge det bibelske mandatet – og vi må følge Jesu eksempel om å elske og be om fred for Jerusalem. Slik Han bad, bør også vi be med tårer og lengsel. Og når vi ber, må vi både huske på Jerusalems fortid og nåtid, samtidig som vi alltid stoler på Guds løfter for hennes fremtid.

Jerusalem er et åndelig mikrokosmos som avspeiler vår verden i dag, og byens framtid står som et lysende bibelsk symbol på hva verden en dag skal bli når Herren styrer og gjør alle ting nye. Derfor bør en balansert bibelsk teologi veilede oss når vi ber for Jerusalem.

Det moderne Jerusalem er en by som så mange andre, med mennesker, fattigdom, kriminalitet og anleggsarbeider. Den siste tellingen ble avsluttet i 2003, men siden da er det anslått at befolkningen i Jerusalem har vokst til 764 000 – ca 470 000 av disse er jøder og resten består hovedsakelig av arabere, de fleste av dem muslimer. Jerusalem er en svært religiøs by: ca 50 % av den jødiske befolkningen er ortodokse. Her finner man anslagsvis 1204 synagoger, i tillegg til 158 kirker, 72 klostre og 73 moskeer.

Jerusalem har også den høyeste fattigdomsraten av alle byer i Israel, med over 40 % som lever under fattigdomsgrensen. Det omfatter over 50 % av alle barn som bor der.

Hvordan be?

Politisk sett er Jerusalem så delt som en by kan være. Israel har erklært hele Jerusalem for å være den udelte hovedstad i den jødiske staten, men ingen ambassader ligger der og palestinere gjør krav på Øst-Jerusalem som den fremtidige hovedstaden i sin egen stat. I løpet av 4000 år med kamp for å vinne kontroll over Jerusalem, har det vært over 118 separate konflikter – alt fra religiøse uroligheter til militære aksjoner.

Pr i dag kan man ikke beskrive Jerusalem som en særlig fredelig by, og likevel lærer Salme 122 oss å be om fred og fremgang for den. Hvordan gjør vi det?

Siden Skriften pålegger oss å gjøre godt, ”særlig mot dem som er våre søsken i troen,» (Gal. 6:10), mener jeg at vår forbønn for Jerusalem bør begynne med de troende som bor der. Messianske jøder, arabiske kristne og troende fra forskjellige nasjoner utgjør en liten minoritet av Jerusalems innbyggere, men jeg tror vi trenger å be om fred spesielt for dem. Et visst samarbeid og fellesskap mellom troende eksisterer og har vokst de siste årene, men vi trenger fortsatt å be for enhet og kjærlighet blant Kristi etterfølgere i denne byen.

Ydmykhet og selvoppofrelse

Hvis vi ser på Messias’ bønn i Johannes 17 som en modell, kan vi for det første be om den ydmykhet, styrke og selvoppofrelse som trengs for å skape fred blant de troende som bor i Jerusalem. Ønsket om enhet må komme fra hjertet, og må komme til uttrykk spesielt av menighetsledere som få foregå med et godt eksempel.

For det andre, når vi ber for framgang og velstand for denne byen som er så preget av urettferdighet og politisk kamp, må vi samtidig be om rettferdighet og overbærenhet. Messianske jøder er jevnlig forfulgt og nektet statsborgerskap og andre rettigheter av en liten, men ivrig gruppe religiøse jøder. Palestinske kristne møter ofte motstand fra muslimske naboer på grunn av sin tro, så vel som motgang fra israelske myndigheter fordi de er arabere. Kristne fra andre land må være forsiktige for ikke å få oppholdstillatelsen inndratt av religiøse medlemmer av regjeringen. Bibelen minner oss om å be for styresmaktene og den politiske ledelsen, og be for alle forsøk på å skape fred uansett hvor skrøpelige og svake disse kan synes.

Og hva med fattigdommen i Jerusalem? Noen kristne grupper organiserer hjelpearbeid med klær, mat og rehabilitering fra narkotika og alkohol, men de er relativt få i antall. Vi må be om økt innsats fra de troende slik at de kan møte behovene til de undertrykte i Jerusalem – både jøder og arabere.

Dette er aspekter av fred som vi både kan og bør be om for folket i Jerusalem. Men sann og varig fred kommer bare gjennom Fredsfyrsten, så våre inderligste bønner bør være fokusert på å dele fredens evangelium i fredens by. Når arabere og jøder oppriktig kan si til hverandre: ”Jeg elsker deg i Jesu navn”, vil hele verden se den forsonende kraften som finnes i evangeliet. Bare i Kristus er fred mellom fiender gjort mulig. Bare i kraft av den Hellige Ånd, og bare gjennom et Guds folk som er villig til å risikere motstand og forfølgelse for frimodig å bekjenne hans navn, kan vi være vitne til en slik forsoning i Jerusalem.

Et eksempel

Mine foreldre er israelske statsborgere og har bodd i Jerusalem siden 1989. Jeg besøkte landet for første gang i 1984 sammen med ”den frigjorte Klagemuren”, navnet på sanggruppen vår i Jews for Jesus. Jeg husker at vi nervøst rigget til for en utendørs konsert på Ben Yehuda gaten i sentrum av Jerusalem. Mange stoppet opp før å høre, både jøder og arabere, noen troende, men de fleste sekulære. De klappet og smilte, og noen begynte til og med å danse på fortauet. Jeg tenkte for meg selv, «Takk Gud! Her forkynnes evangeliet fritt på gatene i hjertet av Jerusalem.»

Så la jeg plutselig merke til en gruppe unge ultra-ortodokse menn som kom gående mot oss og som med all mulig tydelighet signaliserte trøbbel. De stilte seg opp foran oss og begynte å rope og skrike. En av dem grep plutselig tak i fiolinbuen til kona mi og forsøkte å rive den ut av hånden hennes.

Jeg tenkte at ”nå er vi i ferd med å bli martyrer, akkurat her og nå, i Jerusalem!» Det er da en stor israelsk, skallet jøde på omkring 2 meter og hundre kilo kommer fram og sier til de ortodokse mennene, «Rører du dem, skal du få med meg å gjøre!»

Våre potensielle plageånder rygget unna, og vi kunne fortsette konserten uskadd. Bibelen sier at ”Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.. ” Jeg hadde bare aldri forestilt meg at Herrens engel skulle se ut som en 2 meter høy, hundre kilos skallet fyr!

I sentrum av Guds omsorg

Denne historien illustrerer både de utfordringer og de muligheter vi møter når vi samtaler om Jesus i Jerusalem. Det er mange som har et åpent sinn og en ærlig innstilling i Jerusalem, men vi har også dem som tror de gjør Gud en tjeneste ved å på alle tenkelige måter forfølge dem som offentlig bekjenner at de tror på Jesus.

Når vi ber om velstand og fred for Jerusalem, må vi da forstå den profetiske betydningen av en slik fred. Vi kommer til å møte motstand både fra indre og ytre rekker fordi vi konsentrerer vår innsats på et sted og et folk som er i sentrum av Guds omsorg for hele menneskeheten. Samtidig vet vi at når vi ber med tanke på det fremtidige håp og løfte som Gud har gitt angående denne byen, kan vi være sikre på Hans gjensvar ut fra Skriften:

«Så sier Herren: ”Men her, i Judas byer og Jerusalems gater… skal det enda en gang lyde rop av fryd og glede, rop av brudgom og brud, rop av folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus og sier: «Pris Herren, Allhærs Gud, for han er god, evig varer hans miskunn!» (Jeremia 33:10-11).

Copyright: Jews for Jesus nyhetsbrev
Publisert med tillatelse


David Brickner

Om forfatteren:
David Brickner er vokst opp i en jødisk-kristen familie. Han tok sin teologiske utdannelse ved Moody Bible Institute i Chicago og er i dag leder for misjonsorganisasjonen Jews for Jesus.

 

Publisert: 8. august 2011

Mer teologi

  • Kirkens tidligste bønner

  • Moses ser inn i det lovede land.

    Bibelens landløfter – Del 1

  • Hvorfor er denne kvelden annerledes siden Jesu tid?

  • Oppstått på den tredje dag etter Skriftene

  • Templet – del 4

  • Den store fortellingen om Gudsfolkets historie