
Templet – del 4
Jesus, Messias – en forskjell?
Innledning
I de to første artiklene pekte jeg på viktige sider ved templets funksjon. Der konkluderte jeg med at templet på den ene siden uttrykker den avstanden som har oppstått mellom Gud og mennesker på grunn av syndefallet. Samtidig er templet også et uttrykk for Guds nådige kjærlighet, og ikke minst er ofringene et sterkt uttrykk for dette. Gjennom ofringene ble synd tilgitt og relasjonen muliggjort.
Nå er det en kjensgjerning at templet ikke eksisterer lenger. Derfor prøvde jeg i forrige artikkel å vise at NT har ord om templet som sprenger rammene for GTs fysiske bygning. Jesus framstilles som Guds tempel. Men Jesus er ikke fysisk til stede blant oss lenger. Hva skal vi tenke om templet etter Kristi himmelfart?
Guds adresse
I GT framstilles altså templet som stedet hvor Gud bor. Det første stedet Gud bodde var i Edens hage, i en fullkommen verden der alle relasjoner var hele. Etter syndefallet forandret vilkårene seg, men Gud ville fremdeles bo blant menneskene. Men han måtte flytte inn på ny adresse. Først bodde han som en nomade i tabernaklet; deretter var han bofast i templet. Men Gud hadde flere adresseendringer i vente.
Gjennom Jesus tok han bolig blant oss som et menneske. Han gikk fra å være bofast, et sted hvor de hjelpeløse måtte oppsøke ham, til igjen å bli omreisende, nå som et menneske som oppsøkte de hjelpeløse. Det sier han også rett ut i Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge (frelse) dem. (Luk 19:10)
Og vi skal heller ikke glemme den flotte lignelsen om hyrden som drar ut i ødemarken for å lete etter sauen som hadde forvillet seg bort fra flokken (Luk 15:4-7). Den fortalte han som en respons på fariseernes kritikk av at Jesus aktivt holdt seg sammen med tollere og syndere. Og i Joh 4:4 leser vi at “Han måtte reise gjennom Samaria”. Det måtte han fordi det også der var noen mennesker som trengte hans nåde og tilgivelse. Han måtte oppsøke dem.
Denne adresseforandringen var dramatisk. Det var ikke bare kulturelle grenser som måtte krysses. Det innebar også en reell fornedrelse. Jesus måtte gi avkall på noe, ta på seg en tjenerskikkelse og la seg fornedre til døden (Fil 2:6-8). Og Rom 8:3 leser vi at han måtte komme i “syndig kjøds lignelse” (NB88).
Men også denne gangen endrer Gud adresse (NB! Rent teologisk bør vi kanskje si at han skaffer seg enda en adresse, men bli med på bildet…). Når vi leser i NTs brevlitteratur får vi et innblikk i dette.
Dere er Åndens tempel
I 2 Kor 6:16 skriver apostelen Paulus noen revolusjonerende ord:
Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk.
Gud vandrer fremdeles rundt på jord. Han er fremdeles tilgjengelig. Ja, han er mer tilgjengelig enn noensinne. Og det er han gjennom oss, vi som er hans folk og hans kirke på jord. Vårt oppdrag er å være Jesu ambassadører og utsendinger til verden (2 Kor 5:20). Folk trenger ikke å oppsøke et tempel i Jerusalem. Gud er ikke til stede i bare én person. Nei, Gud er til stede gjennom sin kirke. Han bor i millioner av mennesker, spredd over hele verden (se også 1 Kor 3:9; Ef 2:20-22 og 1 Tim 3:15).
Vi som er kristne har gjennom dette fått et enormt oppdrag å forvalte. Vi skal være “Guds hus”. Vi skal være og tilby det tabernaklet/templet kunne tilby. Vi skal bringe Gud ut til folkeslagene. Dette huset, bygget av levende steiner (1 Pet 2:5), er et hus som skal vokse seg stadig større.
Bibelen bruker også et annet bilde for å få fram dette, et bilde som utfyller tempelbildet. Som kristne skal vi være Jesu kropp på jorden (1 Kor 6:15-18; 12:12-27; Ef 1:22-23; 5:30; Kol 1.24). Han skal være tilstede gjennom oss.
- Vi skal være føttene som bringer Jesus rundt i verden.
- Vi skal være hendene som legges på syke og hjelpeløse.
- Vi skal være øynene som ser nøden omkring oss.
- Vi skal være ørene som hører ropet fra en døende verden.
- Vi skal være munnen som taler livets ord til fortapte mennesker.
- Vi skal være fanget som tar i mot dem som trenger trøst og trygghet.
Se, Guds bolig er hos menneskene!
Den siste adresseforandringen vi skal se på beskrives i Åp 21:1-3. Her knyttes tråden som binder sammen Bibelens historie, historien som strekker seg fra Paradis til Paradis:
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud. (Åp 21:1-3)
Her gjentas 1 Mos 1-2. Her skapes en ny himmel og en ny jord som erstatter den første himmel og den første jord, de er ikke mer. Når vi snakker om det evige livet hos Gud bruker vi ofte begrepet “himmelen”. Det er for så vidt greit nok det, men vi skal legge oss på hjerte behovet for å fylle dette begrepet med sitt riktige innhold. Vårt håp er fysisk og jordisk. “Himmelen” skal være et fysisk sted med planter, trær, fjell, steiner, mold, elver og alt godt vi kan tenke oss.
Videre får Johannes se “det nye Jerusalem”. Det er en by som stiger ned fra himmelen. Videre i Åp 21 leser vi at denne byen er en avgrenset størrelse (Åp 21:16). Fascinerende nok framstilles byen som kvadratisk. Kvadratisk var også Det aller helligste i templet. Og som vi har sett i de tidligere artiklene, fungerer Det aller helligste som en representasjon av Edens hage. Slik kan vi trekke linjen helt fra hagen og like til Jerusalem. Dette forsterkes ytterligere av at det renner en elv gjennom byen og at livets tre står plantet ved elvens bredder (Åp 22:1-2). Her skal Gud og mennesker være sammen for alltid.
Synet av disse ting følges av en høy røst som roper “Se, Guds bolig er hos menneskene”. Guds Jerusalem har steget ned til den nye jorden. Der skal Gud bo sammen med menneskene. Ordet som brukes for “bolig” er det greske ordet for “telt”, som også er ordet som brukes om tabernaklet i den greske versjonen av GT. Og det er dette ordet som brukes i Joh 1:14 når vi leser at “Ordet tok bolig iblant oss”.
Gud kom(mer)
På denne måten knyttes hele Bibelens historie sammen av at Gud tar bolig. Han bodde sammen med menneskene i Edens hage. Han valgte å bo sammen med sitt troløse folk – først som nomade i et telt, siden bofast i et tempel som aldri kunne romme hele hans herlighet (1 Kong 8:27; Apg 17:25). Han valgte å ta bolig blant oss i sin sønn Jesus Kristus, og på den måten oppleve å smake all smerte og ondskap som vår falne verden har å by på. Han har valgt å ta bolig i den enkelt kristne for å bygge sin menighet opp til et tempel og en kropp som bringer ordet om Jesus ut til menneskene. Han har valgt, og ser fram til, en dag å reise sin fullkomne bolig blant de menneskene han har frelst og slik være sammen med oss for alltid.
Når vi vet alt dette om Gud og hans ufattelige kjærlighet kan vi istemme sammen med Johannes:
Amen. Kom, Herre Jesus! (Åp 22:20)
Se flere deler i serien:
Om forfatteren:
Knut Kåre Kirkholm er høyskolelektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole, hvor han underviser i gresk, hebraisk og Det gamle testamentet. Han har en mastergrad i teologi fra Fjellhaug og fordypning i gresk og hebraisk fra MF
Publisert: 7. februar 2013