Immanuelkirken i Tel Aviv

Tyske kirker – Det jødiske folk trenger ikke Jesus

Jeg kan ikke si at det er nødvendig for en jøde å tro på Jesus for å bli frelst. Som jøde er man allerede i et paktsforhold til Gud, sier Wolfgang Raupart-Rudnick.

Han er ansvarlig for det kirkelige dialogarbeidet mellom jøder og kristne i Niedersachsen, samtidig som han ivaretar arbeidet til den tidligere Israelsmisjons-organisasjonen ”Evangelisch Lutherische Zentralverein für Mission unter Israel”. Fra sitt kontor i Kirkens Hus i Hannover administrerer han dialog- og informasjonsarbeidet mellom jødedom og kristendom.

– De tyske kirkenes syn er at den kristne teologi trenger en grundig gjennomgang og forandring på de lærepunkter som berører det jødiske folk, sier han.

– I hovedsak kan dette oppsummeres i to punkter, og jeg tror det første er noe Den Norske Israelsmisjon vil være enige i: Det jødiske folk er utvalgt av Gud og ikke forkastet. Det andre er at jøden Jesus må ses i lys av sin egen historiske sammenheng.

Nytt teologisk bilde

Raupart-Rudnick sier at hvis man tar på alvor at jødene er Guds folk, så kan man ikke hevde at jødedommen ikke er deres frelsesvei. Dette er helt uavhengig av hvilke retninger de tilhører innen jødedommen.

– La oss si det slik: Om en jøde kommer til meg og insisterer på at han eller hun vil bli kristen, så kan jeg ikke nekte vedkommende det. Jeg vil ta en skikkelig samtale med personen, og eventuelt la vedkommende bli døpt. Men jeg kan ikke si at det er nødvendig for at han eller hun skal bli frelst. For som jøde er han eller hun allerede i et paktsforhold med Gud. Dessuten er det min erfaring at det er flere ikke-jøder som vil bli jøder enn omvendt.

Raupart-Rudnick er opptatt av at det er mye teologisk arbeid som gjenstår når det gjelder forholdet mellom det jødiske folk og kirken, særlig når det gjelder bibelteologi:

– Vi trenger et nytt teologisk bilde som er like sterkt som Jesu lignelse om vingården som skulle tas fra forpakterne og gis til andre. Vi må ha et bilde som like sterkt illustrerer at også jødene er hos Gud.

– Mener du vi skal se bort fra lignelsen om vingården?

– Nei, vi kan selvfølgelig ikke ta bort en bibelsk lignelse, men jeg mener at det finnes trekk i vingårdslignelsen som har er potensielt antisemittiske.

Historien

Zentralverein var tidligere en av flere tyske jødemisjonsselskaper og ble grunnlagt av den berømte professsoren i GT, Franz Delitsch. Han var en sentral skikkelse i jødemisjonsarbeidet i siste halvdel av 1800-tallet, og hadde stor betydning for også det norske misjonsarbeidet. Raupart-Rudnick er forsiktig kritisk til de han kaller ”våre besteforeldre”:

– De kristne jødemisjonærer var venner av jødefolket, men forsto ikke følgene av den tradisjonelle kirkelige teologien om Israel. Sant nok var de en røst innen kirken om at også jødene hadde en plass hos Gud, men de var altfor marginale til å ha noen betydning. I dag, etter Holocaust, kan vi si at de burde ha skjønt dette før. Men vi må være rettferdige og vurderes dem ut fra sin egen samtid.

Han innrømmer at jødeutryddelsene under Den andre verdenskrig har vært katalysatoren i den tyske kirkes nye teologi om det jødiske folk. De første offisielle signalene om en teologisk nyorientering kom på de tyske kirkedagene i 1961, og fra 1976 ble den første av flere studier om relasjonen mellom kirke og jødedom publisert. I 1980 vedtok den første tyske Landeskirkche at det jødiske folk fremdeles var Guds folk og at jødemisjon var uønsket.

Forholdet til andre Israelsmisjons-bevegelser

– Hvilket forhold har dere til de skandinaviske Israelsmisjons-organisasjonene?

– Forholdet til andre europeiske kirker er nyansert. I italienske og nederlandske kirker støtter de vårt teologiske syn, mens det i Øst-Europa er vanskelig å få kirkene til å innrømme at antisemittisme er et problem. Når det gjelder Israelsmisjonene i Danmark og Norge – som støtter kristen misjon for det jødiske folk – så kjenner vi godt til uenigheten oss i mellom. Vi prøver å ikke såre hverandre med sterke uttalelser, og klarte i 1990 å formulere erklæringer som vi alle kunne skrive under på, hovedsaklig rettet mot antisemittisme og kirkelig antijudaisme.

Messianske jøder

Prinsipielt er de messianske jødene en bevegelse Zentralverein har valgt å ikke ha kontakt med, både av teologiske grunner og av hensyn til tilliten hos sine jødiske dialogpartnere. Dagen før er jeg gjort kjent med at det finnes enkelte messianske jøder i Hannover, men det er åpenbart ikke noe Raupart-Rudnick kjenner til. Derimot forteller han at det blant de russiske jødene som har innvandret til Tyskland de siste årene finnes en del døpte jøder. Disse har kirken vært tydelige på at de ikke opplever det naturlig å støtte. Forholdet til messianske jøder kan virke paradoksalt, ettersom Raupert-Rudnick forteller at Zentralverein i Hannover støtter en messiansk menighet i Haifa økonomisk.

– Denne støtten er kontroversiell og er et dilemma hos oss. Det skyldes at vi var engasjert i Haifa før vi kom til vår nye erkjennelse. Personlig mener jeg denne støtten er en historisk forpliktelse som ligger på oss, men vi ville naturligvis aldri starte opp noe sånt nå. Siden de messianske jødene i Israel lever i en jødisk kontekst uansett, er ikke de like ødeleggende for den jødiske identitet som i de jødiske samfunn i Europa. I diasporaen vil kristen misjon utslette det jødiske samfunn, ettersom den jødiske identiteten forsvinner hos messianske jøder i løpet av én eller to generasjoner.

– Situasjonen er litt annerledes i USA hvor det jødiske samfunnet er stort og preget av en helt annen selvbevissthet. At den messianske bevegelse, som for eksempel Jews for Jesus, har fått så stor oppslutning tror jeg henger sammen med lokale kulturelle forhold og den generelt mer åpne holdningen til å skifte religion. For mange amerikanske jøder kan kanskje det å bli messiansk være en anledning til både å styrke sin jødiske identitet samtidig som han styrker den amerikanske, altså det å være kristen, avslutter Wolfgang Raupart-Rudnick.

Av: Raymond Lillevik

Publisert: 20. september 2005

Mer teologi

  • Egen frelsesvei for jøder?

  • Glassmalerier i Immanuelkirken i Tel Aviv

    «Kirken den er et gammelt hus» – Om kirkerommets opprinnelige innredning og bruk

  • Prinsipp

  • Templet – del 2

  • Nærmere Jesus enn man skulle tro?

  • Templet – del 1