Biskop Ole Chr. M. Kvarme

Biskop Ole Chr. M. Kvarme: Med evangeliet til Israel som julegaveønske

Biskop Ole Chr. M. Kvarme har ett stort julegaveønske: At troen på Jesus skal slå rot i både israelske og palestinske hjerter.

Biskopen i Borg og grunnleggeren av Caspari Center har skrevet boken «Barnet og Byen». Og denne gangen handler det om jul og julefeiring.

– Ideen til denne boken fikk jeg i Jerusalem i juni 1999. I forbindelse med feiringen av «Betlehem 2000» hadde jeg nært samarbeid med palestinske kristne. Jeg merket hvor sterkt de vektla at dette skulle være en feiring av inkarnasjonens under og av den kristne tradisjon i Betlehem. Jeg tenkte: Er det mulig å samle historien om den jødiske Jesus og det kristne palestinske vitnesbyrd på en slik måte at det kan berike vår egen norske julefeiring? Både jeg og min familie har jo selv opplevd den glede det er å feire jul med både messianske jøder og palestinske kristne, sier Kvarme.

Fra 1975 – 1985 var Ole Chr. M. Kvarme misjonær for Den Norske Israelsmisjon, først i Haifa og deretter i Jerusalem.

Jul i Israel og Norge

– Hva er den store forskjellen på å feire jul i Israel og i Norge?

– I Norge bygger alt opp om en glad og vakker julefeiring. Vi har sterke og flotte juletradisjoner som rammer inn julens budskap. Den samme ytre ramme fantes ikke i Israel. Det som derimot gjorde inntrykk på meg var hvor sterkt både messianske jøder og kristne palestinere vektla den indre sammenheng i julebudskapet. Både den bibelske historie og det kristne vitnesbyrdet var sterkt fremme i deres måte å feire jul på. Det var trosstyrkende.

– Noe som også gjorde inntrykk på meg var hvor mye budskapet om at Han som er født er Forsoner og Fredsfyrste har kostet de jøder og palestinere som har bekjent Jesu navn. Vitnesbyrdet fra en kjempende kirke i Det Hellige Land utfordrer meg stadig. Og jeg tror det i større grad burde utfordre vår egen julefeiringen.

– Er det derfor du så sterkt understreker sammenhengen mellom jul og påske i boken din?

– Som forberedelse til julefeiringen i Beit Eliahu-menigheten i Haifa pleide jeg å lese en del gamle julprekener fra den første kristne tid. Og jeg oppdaget at de første kristne var veldig opptatt av sammenhengen mellom krybbe og kors. For dem var det en dyp og viktig spenning mellom den store gleden de feiret og den ofte beinharde realismen de opplevde på kroppen. Og der minner de oss på noe helt grunnleggende ved julen. For når freden kommer utfordrer den ondskapens krefter. Derfor er også vi satt til å forkynne fred der det er konflikt, lys der det er mørke. Her er jeg redd vi i vår tid har mistet noe av julens utfordring og innhold.

– Julen er jødisk

– På bakgrunn av inkarnasjonen er julen blitt sett på som en vanskelig høytid for mange messianske jøder. Er julen en mer jødisk høytid enn vi ofte har trodd?

– Ja, helt klart! Alle våre kristne høytider har svært klare forbindelser med den jødiske tradisjon. Nå er det dessverre slik at det har blitt vanlig å se på julen som en ikke-jødisk høytid, helt fremmed for den jødiske tradisjon. I boken min hevder jeg av historiske grunner det motsatte. Og teologisk mener jeg julen er grunnleggende jødisk. For julen er jo dypest sett en Messias-fest! Den kjente jødiske forskeren Martin Buber har en gang sagt at inkarnasjonen er utenkelig uten den bibelske og jødiske bakgrunnen. Det tror jeg han har rett i, sier Kvarme.

Han utfordrer derfor de messianske menighetene i Israel til en sterkere markering av Jesu fødsel enn det som er tilfelle i dag. Da Ole Chr. M. Kvarme og familien flyttet til Israel i 1975 ankom de Haifa den 22.desember. Lille julaften hørte de vakker julesang utenfor døren. Det var arabiske kristne ungdommer fra St. Lukas-menigheten som spredte julehygge i Haifa.

– Det var et flott innslag og vi opplevde det som en varm velkomst til Israel. Men jeg skulle også ønske at de messianske jødene hadde vandret rundt i Israels gater på denne måten, innrømmer Kvarme.

Var Jesus palestiner?

– I boken tegner du et klart bilde av Jesus som jøde og fremhever dette som et viktig poeng i frelseshistorien. Hva sier du til kristne palestinere som påstår at Jesus var palestiner?

– De kristne palestinere som jeg har møtt vet veldig godt hvor jeg står i akkurat det spørsmålet. Derfor har ingen sagt noe slikt direkte til meg. Men jeg vet at noen sier det i andre sammenhenger. Jeg har to ting jeg vil si til en slik påstand.

– For det første: Den Jesus som ble født i Betlehem var en jødisk gutt. Han hadde en jødisk mor, og faren som tok han til seg var jøde. Han overholdt de jødiske fester, gikk i synagogen og templet – ja, han var i ett og alt jøde. Det er det første jeg ville sagt.

– Mitt andre poeng ville vært at fortellingen om Jesus har blitt tatt vare på i Det Hellige Land. I det første århundre går det en klar linje fra de Jesus-troende jødene til de kristne palestinere som fører budskapet om Jesus videre. I det perspektivet kan vi si at Jesus også var palestiner. Vi snakker jo i andre sammenhenger helt uproblematisk om den palestinske Talmud og om palestinske jøder. Hvis jeg noen gang skulle komme til å debattere dette med mine palestinske søsken ville jeg sagt: «Jesus hører til i Det Hellige Land og dere bærer med dere arven fra de første messianske jødene. Den arven må dere aldri, aldri gi slipp på! For selv om dette i dag kan synes konfliktfylt, er det en viktig del av deres identitet».

Julegaveønske

– Hvis du skulle gi en julegave til folkene i Midtøsten, hva skulle det vært?

– Da skulle jeg ønske de kunne få to julegaver. Den første er kortsiktig og er et sterkt ønske om at de moderate kreftene som arbeider for fred og sameksistens innen begge leire klarer å styrke kontakten mellom de to folkene. Den siste intifadaen har hatt dramatiske negative konsekvenser for mye av det konkrete forsoningsarbeidet som har foregått i Midtøsten.

– Den andre julegaven er langsiktig, og er et like sterkt ønske om at den lidelsen som både israelere og palestinerne må leve med kan føre til at de får se Jesus. Gjennom troen på Jesus skapes det ikke bare en fysisk fred, men fremfor alt en fred i hjertene, sier Ole Chr. M. Kvarme.

Jul med muslimer

Selv skal biskopen feire jul i Fredrikstad sammen med sin nære familie og venner. 1.juledag skal han holde høytidsmesse i Fredrikstad Domkirke og det blir flere mottakelser i bispegården.

– Vi innleder juletida med å invitere muslimer til bispegården i romjulen. Jeg synes det er viktig at våre nye landsmenn får en følelse med våre norske juletradisjoner og ikke minst får vite hvorfor vi feirer jul. Dette har blitt et svært positivt møtepunkt som vi setter pris på.

– Litt av tanken min med å skrive «Barnet og Byen» har også vært knyttet til disse erfaringene. Det er viktig at vi har en frimodighet på vegne av vår kristne tro i møte med det tverrkulturelle og multireligiøse samfunnet som Norge har blitt de siste årene. Vi må for all del ikke glemme vitnesbyrdet i møte med andre religioner og kulturer, sier Kvarme som mener at vi også her har mye å lære av frimodigheten til de som i Betlehem har tatt vare på budskapet om Jesus i to tusen år.

– Til sist er det jo dette det handler om. Vi feier ikke jul for en jødisk gutt som engang ble født. Vi feirer jul fordi Jesus fortsatt vil bo blant oss, midt i våre liv. Det må vi aldri glemme midt opp i all våre flotte og stolte norske juletradisjoner, avslutter biskop Ole Chr. M. Kvarme i Borg.

Av: Endre Fyllingsnes

Publisert: 28. desember 2004

Mer teologi

  • Om jødiske og kristne Messiasforventninger

  • Be om fred for Jerusalem

  • Hvorfor er denne kvelden annerledes siden Jesu tid?

  • Templet – del 1

  • Oppstått på den tredje dag etter Skriftene

  • Bibelens landløfter – Del 3