Samtidig som en så en økt interesse for Bibelen, ytret Mogens Müller et sterkt ønske om å utelate Det gamle testamentet (GT) fra søndagens lesninger.

De siste årene har det rast flere debatter i den kristne dagspressen om Det gamle testamentet (GT). Noen mener at tekstene der er så uforståelig og fjern fra dagens samfunn, at det kanskje er like godt å bare fjerne dem fra prekestolen. Reaksjonene har vært mange. En rekke teologer, prester og lekmenn har engasjert seg. Men hva er de som egentlig står på spill?

Vi vil blant annet se nærmere på debatten omkring avviklingen av ordningen med særskilte prekentekster fra GT, og om hvorfor en egentlig trenger Det gamle testamentet.

To ulike verdener

Tilbake i 2018 meldte den kristne dagspressen om et interessant fenomen blant unge kristne. I Oslo samlet 500 unge kristne seg for å studere Bibelen på kveldstid med flere på venteliste. I Bergen samlet over 100 unge til 2 timers bibelundervisning én gang i måneden og i Trondheim ble linjen «Bare Bibel» opprettet. Bibelstudier var i vinden blant unge kristne.

Samtidig som en så en økt interesse for Bibelen, ytret Mogens Müller et sterkt ønske om å utelate Det gamle testamentet (GT) fra søndagens lesninger. Det kom som en frisk motstrøm til denne bevegelsen av unges bibelinteresse. For det var nettopp ønsket om å kunne se relasjonen mellom Det nye testamentet (NT) og GT som hadde vært forlokkende for mange av deltakerne. Det var som om en befant seg i to helt ulike verdener.

Enkle innvendinger krever enkle svar

Müllers fremstilling var enkel. Han argumenterte for at det å lese GT i lys av NT innebar en umyndiggjøring av en jødisk tolkning av denne jødiske skriften. Samtidig fremmet han at den antikke jødedommen i GT var et fremmed element for dagens kirkegjengere. De to innvendingene er kanskje appellerende, men de er ikke overbevisende. Og de trenger slettes ikke lede til Müllers konklusjon.

Som en leder i Vårt Land fremmet den gangen, så er det bekymringsfylt når noen forsøker å avgrense retten til å tolke en hellig tekst. Det er ikke slik at en religiøs gruppe har enerett på å tolke. Hele Bibelen har vært utsatt for tolkninger av både lekmann og lærd, av ulike fagretninger, av jøder og muslimer, av kristne og ateister, av rik og fattig, osv. Den er ikke begrenset av yrke, kjønn, sosial status, etnisitet eller religion. Den kan leses og tolkes av alle. Selvsagt er ikke alle tolkninger like overbevisende, men det lever vi med.

Videre er ikke NT fristilt fra en jødisk tradisjon. Testamentet er i overveiende grad skrevet av jøder, om jøder og til jøder. De første jesustroende var i all hovedsak jøder. NT vitner om hvordan det jødiske folk ble til velsignelse for alle folk, og plasserer seg selv i forhold til lovene, profetene og skriftene – altså GT (f.eks. Gal. 3, Rom.11, Matt. 5,17 – 20, osv.). Hallvard Hagelia sa det slik, «Å lese NT uten tilbakeblikk på GT er som å tenke seg at et tre ikke har noen rot […]. En slik stamme kan ikke holde seg oppreist, den faller fordi den er død». Det er dermed merkelig å argumentere for at kirken skal kutte ut skrifter som siden dens begynnelse har vært intimt knyttet til NT. Som teologiprofessor Reidar Hvalvik skriver, «At jødenes hellige skrifter skulle gjelde som hellige skrifter også i den kristne kirke, var i utgangspunktet overhodet ikke gjenstand for diskusjon».[2]

Fortiden er et fremmed land

At det gamle testamentet er et fremmed element i kirken, er et interessant perspektiv. Det er selvsagt stor avstand mellom dagens samfunn og antikkens jødiske samfunn. Som forfatter L.P. Hartley skriver i novellen ‘The Go-Between’, «The past is a foreign country; they do things differently there». Dette er en felles utfordring som alle historiske tekster byr på. Hvordan kan vi forstå teksten på dens egne premisser, og ikke på våre? Det finnes ingen garantier, og vi vil alltid bære på egne forutsetninger som kan både begrense og berike vår forståelse av teksten – det inkluderer GT, men også NT.

Denne utfordringen gjelder ikke bare kirken, men også de jødiske tolkningene. Det er merkelig at Müller ikke problematiserte dette og at han ikke demonstrerte at det også er store variasjoner og uenigheter om tolkning av tekstene innenfor den jødiske verden – både historisk og i vår samtid. Som Hvalvik skriver om det jødiske samfunn i antikken, var det «[…] flere retninger og grupperinger innen jødedommen».[3]

Dersom en virkelig ønsker å nærme seg samfunnet som Jesus opererte i, må en også inkludere GT sine skrifter. Det var der de første jesustroende jøder, og etter hvert jesustroende ikke-jøder, fant sin identitet, tradisjon og fortelling.

En unødvendig konklusjon

Müller var nok ikke først og fremst interessert i å hindre kirkens rett til å lese og tolke de gammeltestamentlige tekstene. Derimot ønsket han at de ikke skulle stå uten kommentarer eller forklaringer i kirkerommet. Tanken er intuitiv, men det trenger ikke innebære at det beste er å utelate tekstene fra skriftlesninger i gudstjenestene. Heller tvert imot.

En kan utruste kirkegjengere med verktøy til å forstå disse tekstene, noe som skjer allerede. Under prekener blir gjerne tekstene kommentert og sydd sammen i et budskap. Samtidig er flere kirkesamfunn gode på å legge frem de historiske omstendighetene og hvordan det er en viss distanse mellom datidens og nåtidens samfunn. Videre satser stadig flere menigheter på trosopplæring for voksne og kirkeakademier som er gode arenaer for å tilegne seg mer kunnskap om vår egen tros grunnlag. Dette skjer også gjennom et økt fokus på apologetikken i kristne sammenhenger.

Hele Bibelen er et jødisk skrift

Det må ikke være et premiss at bibelen skal være kristen for at kristne skal kunne tolke den, like lite som at en må være kristen for å kunne lese den. For bibelen i sin helhet er jødisk, og kristen tro står i stor takknemlighetsgjeld til jødedommen. Som den britisk-jødiske forfatteren Howard Jacobsen poengterer, «[…] Jesus was the Messiah – itself a Jewish concept – whose coming had been foretold in Jewish scripture for centuries. It is Jewish history that Jesus fulfils».

Dersom dagens kirkegjengere ikke er klar over denne koblingen, ikke vet at det finnes ulike tolkninger av tekstene eller ikke evner å forstå at det er avstand mellom datidens- og dagens samfunn, blir ikke problemet løst ved å fjerne disse tekstene. De blir løst ved at de løftes frem og blir gjort kjent for oss alle. Det bør skje, også utenfor kirketiden.

Debatten har beveget seg videre

Siden 2018 har debatten ikke stilnet. Tvert imot så blomstret den opp igjen i 2021. Til Kirkemøtet det året ble det foreslått å avvikle ordningen med særskilte prekentekster. Altså at tekster fra Det gamle testamente ikke lenger vil stå oppført som prekentekster i gudstjenester i Den norske kirke. Knut Holter og Jostein Ådna advarte Kirkemøtet om å vedta forslaget. De sa det slik, «Dersom Kirkemøtet opphever ordningen med særskilte prekentekster, vil det sende ut et svært uheldig signal om at Det gamle testamente er annenrangs i kirkelig sammenheng».

På tross av advarslene fra fagmiljøet ble forslaget vedtatt.

---

Artikkelen er hentet fra bladet Først nr. 4/2022