Den jødiske purim-feiringen er eldgammel, flere tusen år. Men fortsatt dagsaktuell, ikke bare i jødiske miljø, men for oss alle. I år ikke minst!

Mange håpet nok at antisemittismen skulle forsvinne etter andre verdenskrigen. Det skjedde ikke. Flere rapporter tyder på at det skjer flere antisemittiske ytringer nå for tiden enn det har gjort på lenge. Etter 07. oktober-terroren i fjor er dette blitt stadig tydeligere også i vårt land. Det er ikke uten videre trygt å være jøde!

Esters bok i Det gamle testamente er nok ikke mye lest og studert, enn si forkynt over. Det er der vi leser om Purim. Ordet kommer av pur, som betyr lodd. Det står at de kastet lodd om jødenes skjebne. Ikke om de skulle utrydde dem, men når. Den onde Haman syntes det var altfor lite å rydde ett menneske av veien. Det måtte være et mål å utrydde hele det jødiske folket!

Da nazi-Tyskland snakket om sin «Endlösung», så var det altså ikke første gangen i historien at et slikt mål ble satt opp!

Etter jødisk tidsregning kommer denne markeringen på den 14. og 15. i måneden Adar (Ester 9,21). I følge vår vestlige tidsregning blir det 23.-24. mars nå i 2024, samtidig med at vi innleder påskefeiringen altså.

Feiring og markering av purim i jødiske miljø har ofte et karnevalspreg med fest og glede, fordi det endte godt den gangen, selv om det så veldig stygt ut. Det er også en purim-tradisjon å gi matgaver til venner og fattige ved denne anledningen (Esters bok 9,22). Ofte spiser man noen søte kaker som kalles Haman-taschen.

Under det hele ligger et dypt alvor. Esters bok i Det gamle testamente gir oss fortellingen om den unge og vakre dronning Ester og hennes stefar Mordekai, som med fare for sine egne liv, bidro til å berge det jødiske folket fra utslettelse.

Av: Paul Odland
Tidligere Misjonssekretær i Israelsmisjonen

Se også Høytidsprat – Purim (gå til side)