Bibelskolen First:Israel er godt i gang. Studentene Janne har ventet så lenge på, har endelig kommet. Les intervjuet som ble gjort like før studentene ankom Israel.

Janne kommer rett fra flere møter. Telefonen går i ett, og det er mange avtaler som skal i boks når det nå kun er to uker til den første gruppa med elever ankommer Israel.

Likevel, Janne tar seg tid til et intervju, setter seg i sofaen og nyter en kopp kaffe jeg har satt frem til henne.

Janne, du er leder for First:Israel. Kan du fortell litt om hva det er og hva som er målet med bibelskolekurset?

Hun lyser opp. Det er tydelig at dette er noe hun virkelig engasjerer seg for.

– Klart det!

– First:Israel er et bibelskolekurs som er unikt nettopp fordi det foregår i Israel. Det er et 2 måneders kurs der Caspari Center har hovedansvar for undervisningen og der det ellers blir lagt opp til spennende ekskursjoner til stedene der bibelfortellingene faktisk skjedde.

– I høst har vi samarbeidsavtale med Helgeland folkehøyskole og Bildøy bibelskole. Hver av skolene sender ned en linje til oss som en del av deres skoletilbud. Vi ønsker at unge mennesker skal bli glad i Jesus, Bibelen og det jødiske folk, sier hun.

– Et av målene er også at ungdommene skal få et hjerte for misjon. Det jødiske folk har blitt glemt av mange, men det var jo nettopp disse Jesus kom til!

– Jesus selv var jøde, de første troende var jøder og de som delte evangeliet med oss var jøder. Takket være dem har vi fått troen.

– Undervisningen de får, handler mye om at vår tro har jødiske røtter og hva dette har å si for hvordan man leser og forstår bibelen. Caspari Center med sine forelesere kan virkelig det de snakker om. De som deltar på bibelskolen, får også treffe israelere og de får være med å tjene de troende i landet gjennom praktisk arbeid.

«Er du vår nye utsending?»

Hvordan fikk du høre om Israelsmisjonen og hva var det som fikk deg til å søke på stillingen som leder for First:Israel?

Hun tenker seg om.

– Jeg har jo hørt om Israelsmisjonen lenge, men det har alltid vært veldig vagt for meg.

– Det var først da jeg dro på Israelsturer med Knotten og Morken at jeg virkelig fikk et godt inntrykk av Israelsmisjonen. Jeg var på søken etter ny jobb og opplevde at det ikke var noe jeg skulle være bekymra eller stressa for.

– En dag bladde jeg tilfeldig gjennom Dagen på nettet, og der kom det opp en jobbannonse. «Er du vår nye utsending?» Annonsen fra Israelsmisjonen lyste mot meg.

– Jeg leste stillingsbeskrivelsen og tenkte at dette var jo drømmejobben for meg. Jeg drømte om å jobbe med unge voksne og misjonsarbeid. Her så jeg noe som beskrev alt jeg ønsket å jobbe med. Det kunne ikke bli bedre.

– Det å kunne følge unge mennesker i deres trosvandring er noe jeg brenner for. Jeg ønsker å se dem utvikle sin relasjon til Jesus og at de tar noen steg videre med ham. Denne jobben innebar alt dette.

Janne tar en pause før hun fortsetter å fortelle om hvordan hun havnet i Israelsmisjonen og etter hvert Haifa:

– Det gikk fort fra jeg så jobbannonsen til jeg fikk jobben. I januar 2020 begynte jeg å jobbe i en vikarstilling på kontoret i Oslo. På den måten kunne jeg bli bedre kjent med organisasjonen og vi kunne bli bedre kjent med hverandre.

– Planen var egentlig at jeg skulle flytte til Israel høsten 2020, men på grunn av korona var ikke det mulig. Sett i etterkant, tenker jeg at det var veldig nyttig å få bli så godt kjent med organisasjonen før jeg skulle reise ut. Det at jeg kjenner organisasjonen og mine medarbeidere hjemme i Norge godt, gjør at det er lettere å ta kontakt og jobbe effektivt sammen selv om jeg sitter i Haifa.

Vi har på forskjellige «briller»

Da du endelig kom deg til Israel høsten 2022, ble det heller ikke helt som planlagt. Gruppene som skulle komme, kunne ikke komme likevel da Israel fortsatt ikke hadde åpnet opp på grunn av korona. Hvordan ble denne tida? 

– Det stemmer det. Jeg var og er en del av kontorfellesskapet i Haifa og har fått jobbet med mye variert. Mye tid ble brukt til forberedelser av bibelskolekurset. Vi hadde jo hele tiden et håp om at vi skulle få ned gruppene før jul. Skolene var klare og det var mye spenning i lufta om vi kom til å ha en gruppe her den neste uka eller ei. Da det ble klart at grensene ikke kom til å åpne, var det likevel mye nyttig å bruke tida på.

– Det å bygge kontakt med mulige samarbeidspartnere er noe jeg tenker er svært nyttig både for gjennomføringen av høstens bibelskolekurs, men også for framtida. Jeg jobbet også med å følge opp og ivareta volontørene våre, noe jeg liker veldig godt.

– Høydepunktet var helt klart å kunne ta imot grupper på våren. Det ble ikke 2 måneder som planlagt, men det ble likevel veldig innholdsrike og kjekke uker.

Hvilke erfaringer tar du med deg fra året som har gått inn i planleggingen av det nye semesteret?

– Det er mange! Jeg føler jeg stiller mye sterkere nå, nettopp fordi det er så mye lærdom jeg tar med meg fra året som gikk.

– Noen ting får man bare ikke med seg før man har vært her en stund. Det å finne ut hvordan alt det praktiske fungerer, som det å reise rundt kollektivt, for eksempel. Det er greit å kunne dette selv før man skal ha med seg en gruppe på 20 ungdommer, sier hun og smiler. – Og så er det jo alt dette med kultur. Det lærer man også mye av, men det krever at man er her en stund.

Ja, hvordan er det å bo i en annen kultur? Hva er utfordrende og hva er bra?

– I starten tenkte jeg at kulturforskjellene ikke var så store, men jo mer en blir kjent med kulturen, så ser jeg at vi har på forskjellige «briller».

– Man må bruke tid på å lære å forstå kulturen og tenke at en er gjest i deres kultur. Det kan være lett å komme med «gode» råd, men det er ikke alltid sånn at den andre kulturen nødvendigvis tenker at disse rådene er gode. Man må prøve å lytte med mange sanser, prøve å forstå nyansene og prøve å forstå det fra deres side.

– Dette er krevende og spennende, men det er godt å kjenne på at man har kommet litt lengre i denne vandringen. Det å være i en annen kultur, fascinerer meg veldig. Det er gøy og samtidig utfordrer det min egen tankegang. Jeg tror vi alle har noe vi kan lære av andre kulturer, så lenge man går inn med et åpent sinn.

Kulturen er mer direkte

Er det noe du har lagt merke til med den israelske kulturen?

Svaret kommer fort.

– Den israelske kulturen er mer direkte.

– Her må man bare lære seg å ikke ta alt personlig. Uenigheter blir diskutert høylytt, men så er det fort ferdig. Det ligger ikke noe mer bak.

– Her passer man også på hverandre på en god måte. Da jeg skulle få meg israelsk førerkort, ville ikke vekterne slippe meg inn. Da var det flere andre i køen som engasjerte seg, prøvde å forklare vekterne hva som var problemet og jobbet hardt for at jeg skulle få komme inn.

– Hadde det ikke vært for at de hjalp meg, hadde jeg ikke kommet inn den dagen. Dette er bare et lite eksempel på noe som helt sikkert aldri hadde skjedd i Norge.

Før vi avslutter, hva ser du frem til nå?

– Det er helt klart det å få studentene ned her! Det har vært en lang forberedelsestid, så nå gleder jeg meg til en høst med mye liv og full rulle!

---

Artikkelen er hentet fra bladet Først nr. 4/2022